OL-håp: En sommerklippet Andreas Thorkildsen tror han har god tid til OL. FOTO: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

Tror han blir klar til OL

Andreas Thorkildsen (30) har ikke tatt i et spyd siden han brøt i EM-semifinalen 28. juni. Mandag starter han med spydkastingen igjen. Men han stresser ikke.

 

TOPPIDRETTSENTRET (Dagsavisen):  - Det er nok tid igjen til OL, sier spydesset. Spydkonkurransene begynner ikke før 8. august. Men han savner konkurranser før lekene.

Andreas Thorkildsen har mistet tre og ei halv uke uten spydkasttrening. Og da er det en del kast han har gått glipp av.

- Hvor mange kast jeg gjør i uka varierer. Men vanligvis mellom 20 og 30 kast, sier han til Dagsavisen, før han legger til:

- Nå avhenger det av hvilken intensitet det er på kastene. Hvis intensiteten er lav, kan jeg komme opp i 100 kast i uka. Hvis den er høy, blir det rundt 20 kast.

- Og hva betyr høyintensitet?

- Da ligger kastene på mellom 70 og 80 meter, svarer han.

 

Skulle konkurrert

Det han ser på som det mest negative, er at han ikke får konkurrert før OL. Han har gått glipp av Diamond League i Paris, og nå har han også trukket seg fra stevnet i Monaco.

- Dette har både positive og negative sider, mener han.

- På den ene siden får jeg trent mer. Men jeg har hatt lyst til å konkurrere også - både i Paris og Monaco.

De fysiske testene viser at han er i meget god form.

- Men jeg skulle fått bekreftelse gjennom en konkurranse, sier han.

 

Lårskade

Det er en lårskade som hindrer han kasttrening.

- Lårskaden hindrer meg i å sprinte, men ellers går den ikke ut over annen type trening, forteller han.

- Når jeg blir frisk igjen, vil ikke denne skaden ha noen påvirkning.

Mandag skal han altså starte spydtreningen igjen.

- Da vil jeg ta det steg for steg. Jeg vil ikke jage resultater. Jeg ønsker heller å automatisere bevegelsene, fortsetter han.

- Det irriterende med skaden i EM var at det jeg hadde slitt med innledningsvis på sesongen, var jeg nå iferd med å bli kvitt. Men når skden er helt borte, skal jeg finne det fram igjen. Det er enda god tid igjen til OL, gjentar han.

 

Tangere Zelezny

Andreas Thorkildsen er en av Norges største gullkandidater. Han vant gull både i 2004, Aten, og 2008, Bejing. Skulle han ta gull i London også, vil han tangere tsjekkiske Jan Zeleznys tre OL-gull fra 1992, Barcelona, 1996, Atlanta og 2000 Sydney.

Da vil han på en måte bli historisk han også.

- Jeg er allerede historisk, sier han til Dagsavisen.

- ?

- Ingen som heter Andreas Thorkildsen har kastet lenger enn meg.

91,59 meter måler det lengste kastet hans. Det er riktignok langt igjen til Zeleznys verdensrekord på 98,48 meter.

 

Vil vinne

Andreas Thorkildsen sier at det ikke er tanken på å tangere Jan Zelezny som driver han.

- Nei jeg har lyst til å vinne OL uansett, sier han.

- At jeg har to OL-gull fra før spiller ingen rolle.

Da han vant sitt første OL - med et kast på 86,50 meter - ble han første nordmann som vant et olympisk spydgull siden Egil Danielsen hadde gjort det i Melbourne 48 år tidligere.

Deretter har det blitt både VM- og EM-gull på gutten fra Kristiansand, som nok er arvelig belastet. Hans far, Tomm Thorkildsen var en habil spydkaster, og hans mor, Bente, er norsk mester på 100 meter hekk fra 1972.

 

Ser fram mot 2016

Andreas Thorkildsen tror ikke dette blir hans siste OL. Han har allerede bestemt seg også å satse på OL i Rio i 2016.

- Da er jeg bare 34 år, sier han til Dagsavisen.

- Og det er ingen alder.

- Barckley kastet til han var 36, og Jan Zelezny til han var 40 år.

- Ja, han var faktisk ekstra bra fram til han var 35. For meg handler det bare om å være skadefri og ha en sterk indre motivasjon, sier han.

 


Skader ikke nytt

Skader er ikke ukjent for Andreas Thorkildsen. Før VM i 2007 slet han med mye av det samme som nå. Det endte med et VM-sølv.

- Det er sjelden jeg har gått gjennom en sesong skadefri, forteller han.

- I fjor var det lysken.

Da ble det også et VM-sølv. Det ble det også i Diamond League.

- Og i år er det låret. Etter OL-gullet i 2004, opererte jeg ankelen like etterpå uten at jeg gikk ut og sa det. For det hadde jo ingen betydning.