Sport

Tronskiftet utsatt på ubestemt tid

KOMMENTAR: For noen er fotballkamper morsomst på forhånd. For VIF-jentene var finalemoroa veldig fort over lørdag ettermiddag. Norges beste kvinnelag befinner seg fortsatt på Lillestrøm.

Bilde 1 av 4

Les om lørdagens finale her

KOMMENTAR

Det er sjelden fotball og psykologi kan komme så klart til uttrykk som i denne cupfinalen. Det var første gang Lillestrøm og Vålerenga møttes i damefinale og ettersom det bare skilte fire poeng i serien, mot 30 i fjor, var det grobunn for en viss optimisme på Oslo øst.

LSK  står med fem double-triumfer på de seks siste årene. Det ble påstått at LSK-jentene hadde latt seg trigge av VIF-snakk om mulig tronskifte. Etter første omgang var spørsmålet blant nøytrale tilskuere om disse lagene virkelig spilte i samme divisjon. 4-0 ved pause skal jo egentlig ikke skje i en cupfinale. Men LSK-jentene utnyttet VIF-spillernes merkelige passivitet i hvert eneste angrep. Det kunne stått 7-0 halvveis.

Nå rettet det seg litt opp etter pause, men i en cupfinale handler det bare om å hente pokalen. Og den fikk LSK Kvinner fordi de var på en helt annen frekvens fra start i kampen. Der VIF-jentene nølte og rygget var LSK-spillerne kontante og direkte. Det så ut som de lekte seg med motstanden.

Det var faglig begrunnelse for å snakke om at nivået mellom disse lagene kanskje hadde utjevnet seg. Lillesrøm er blitt svekket i løpet av høsten, mens Eli Landsem var ubeseiret i sitt høst-vikariat som VIF-trener. VIF tapte begge seriekampene for LSK tidligere i år, men ingen av dem så ut som denne. Inne i "gymsalen" på Fornebu så det ut som VIF slet både med det trege underlaget og den tunge lufta.

- Finalen er ren bonus. Årets mål var å nå kvalifiseringen til Champions League, sa Eli Landsem til oss tidligere i uka. Kanskje det ble en faktor også på finaledagen. Målet var nådd. På Lillestrøm var ikke målet nådd. De har mentalt forberedt seg til denne kampen lenger enn VIF. Lite morer dem mere enn å slå Vålerenga, uansett kjønn.

Les også: Eli Landsem: Det finnes ikke noen mer fargerik og morsom klubb å være i enn VIF (DA+)

Å analysere årsakene er nesten dødfødt for Eli Landsem hadde en presis oppsummering allerede i pausen: "Det er bare å glemme hele dritten". Ingenting stemte. Ja, keeper var ikke særlig heldig, men det stemte ikke i andre lagdeler heller. Den offensive kraften og linken melom Sherida Spitse og Ajara Njoya var like fraværende som sola i Osloområdet den siste uka.

For Vålerenga handler det bare om å legge dette bak seg og se framover og fokusere på rollen som et ganske ferskt topplag. De har gjort tidenes beste sesong. Sølv i serien og sølv i cupen er skyhøyt over tidligere prestasjoner. Målsetningen er å bli Norges beste lag i 2020 og det er selvsagt mulig. Men denne kampen viste også hvor langt de er unna. Akkurat nå er det ingen over og ingen ved siden av LSK Kvinner. Hege Riise er kvinnefotballens suksesstrener. Skal tronskiftet komme i 2020?

Vålerenga var også i jentenes juniorfinale  (J19) fredag kveld. Det endte i 1-9 tap for Klepp, et lag som er like suverene på juniorsida som LSK på senior. Det ble en brutal opplevelse for VIFs unge jenter. Beholdningen var faktisk at de kom til finalen. Det var ikke opplagt. Sviende tap er sviende tap. Men det går over. Det tar bare litt tid.

Det ble ingen ny publikusmrekord for kvinnefinalene. Men de som kom leverte. Og VIF-supporterne lot seg lite prege av alle baklengsmålene. Her handlet det om å støtte laget helt inn. For det kommer alltid nye kamper. Allerede i mars neste år.

PS. Elise Hove Thorsnes scoret finalens første mål og ble første norske spiller som har vunnet cupmesterskap med fire forskjellige klubber.

Mer fra Dagsavisen