OL i Tokyo

Best på den største scenen

Hvordan måler man suksess i et sommer-OL? Versjon 2021 kommer høyt opp fordi to av gullene kom på hovedscenen, den alles øyne er rettet mot.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

For olympiske leker er egentlig som en avansert kulturfestival der scenene er mange og innholdsrike. Flertallet av de 339 øvelsene i Tokyo er ikke omtalt i norske medier. Hvordan gikk det egentlig i boksing, klatring, padling, skateboard og judo? Fra London-OL husker vi den morsomme fektefinalen med en nordmann om bord, i 2016 jublet vi for Stig-Andre Berges OL-bronse i bryting som om han hadde vunnet gull. Denne gang var vi ikke engang med i disse idrettene. Og da forsvinner dem.

For hovedscenen i ethvert OL er Olympiastadion og friidretten som foregår der. Å løpe, kaste og hoppe er idrettene alle kan forholde seg til. Det er der hele verden følger med, mens hver enkelt nasjon gleder seg over framgangene på de mindre scenene. På hovedscenen opplevde vi tre av norsk idretts største øyeblikk.

Karsten Warholm var storfavoritten som innfridde og krydret det hele med en utrolig verdensrekord. Jakob Ingebrigtsen var utfordreren som sjokkerte ved å detronisere Afrika fra løpertronen. Eivind Henriksen var hverdagshelten få brydde seg om før OL, men som sjarmerte og sjokkerte med å sette tre rekorder da det gjaldt som mest. Sølvmedaljen ble som gull for ham.

Fire gull, fire sølv og to bronse (4-4-2) er en dramatisk forbedring fra Norges fire bronsemedaljer i Rio i 2016 og antall medaljer var presist det Olympiatoppen hadde som målsetting. Alle gullmedaljene ble tatt av menn. Snittalderen er 24,2 år og alle inntar scenen på nytt i Paris om tre år. Vi skal ikke krisemaksimere kjønnsbalansen slik vi gjerne ofte gjør. Håndballjentene kom hjem med bronse etter å ha tapt en eneste kamp, skytteren Jeanette Hegg Duestad kom hjem med to 4.-plasser, millimetre fra medaljer og i natt var syklisten Anita Stenberg overraskende nær medalje i sykkeløvelsen omnium, en gren de færreste nordmenn vet noe som helst om.

Gullvinnerne heter altså Kristian Blummenfelt, Karsten Warholm, Anders Mol, Christian Sørum og Jakob Ingebrigtsen. Er det en fellesnevner bak suksessen? Svaret er ja. Det står fem svært dedikerte familier bak. Ingebrigtsen-familien har vi alle fått innsyn i, vi vet også hvordan Karsten Warholms mor er manager på heltid, mens vi har visst mindre om den dugnadsånden som ligger bak suksessen i sandvolleyball og triatlon.

Dette bekrefter bare at uansett hvor mye staten bidrar med og hvordan Olympiatoppen legger til rette, er det hverdagene og familiedugnad som ligger bak. Ja, Olympiatoppen bidrar med kompetanse som kan bidra til det lille hakket opp. Sandvolley-gutta pekte på det. Å vinne OL-medaljer handler om marginer, bare spør Jeanette Hegg Duestad.

Før lekene startet kalte vi denne begivenheten for et OL i respirator. Det holder vi fast ved. TV-bildene bekreftet det. Et OL med munnbind, omringet av smitte. Men bobla holdt. Og ja, vi fikk øyeblikk av glede og skuffelser som aldri vil bli glemt. Slik er det med toppidrett.

USA tok flest gull, foran Kina og Japan. Norge ble best i Norden. Det er ingen selvfølge. Konstruksjonen ROC fikk med seg 20 gullmedaljer i en parodisk utestengelse. Det eneste positive med det var at vi fikk kortversjonen av Pjotr Tsjajkovskijs klaverkonsert tjue ganger på diverse arenaer. Idrett er som kjent kultur.

339 øvelser. Det er kanskje 100 for mange. Nå har det nye IOC-styret, der Norges Kristin Kloster Aasen har fått plass, fått fullmakt til å barbere OL-programmet. Mange internasjonale særforbund drives fortsatt etter svært tvilsomme prinsipper. Nå kan og bør IOC øke presset med et enkelt virkemiddel: Dere kan bli fjernet fra OL-programmet. Eventuelt barbere kraftig i antall øvelser og vektklasser. Her er det kamp med store summer i potten. Alle er i prinsippet i fare, unntatt en: Friidretten. Og da vender vi tilbake til start. Hvilke øvelser får vi se Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen i der i Paris i 2024? Men først: Paralympics i Tokyo om få uker. Med nye fascinerende øyeblikk.

Dette er Norges fem beste sommer-OL siden 2. verdenskrig (gull-sølv-bronse):

* Aten 2004: 5-0-1

* Sydney 2000: 4-3-3

* Tokyo 2021: 4-2-2

* Beijing 2008: 3-5-1

* Helsingfors 1952: 3-2-0

* I Rio de Janeiro for fem år siden endte det med fire bronsemedaljer.