OL i Tokyo

Et løp for evigheten. Og nå må han finne nytt mål

Mange idrettsøyeblikk farer forbi. Dette blir stående. Karsten Warholms bragdløp hadde alle elementer av historiske dimensjoner.

Rai Benjamin nærmet seg, men klarte ikke å utligne det siste rykket til Karsten Warholm.

I OL handler det om å komme først i mål. Men her var man enige om at det måtte settes verdensrekord for å klare det i tidenes sterkeste felt på distansen. Karsten Warholm brøt barrieren på Bislett tidligere i sommer til 46,70. Nå splintret han sin egen ferske rekord, samtidig som både sølv- og bronsevinneren løp fortere enn den legendariske rekorden fra 1992.

45,94. Alle som har et forhold til denne distansen måtte gni seg i øynene. Ingen innen løpsekspertisen hadde snakket om at den skulle senkes med et hav og havne på 45-tallet. Vår siste bragdmann på en OL-stadion i løpsøvelser, Vebjørn Rodal, trodde det var noe galt med tidtakersystemet da tiden kom opp. For dem som har levd en stund var det et flashback tilbake til Bob Beamons 8,90 i lengde i Mexico i 1968. En såkalt umulig rekord. Ingen skjønte tallene som kom opp.

Denne var like umulig. Men ikke for Warholm og trener Alnes. De hadde snakket om det. Men ikke utad. Rai Benjamin slo den gamle verdensrekorden med 61 hundredeler. Det var ikke nok. Det så ut som amerikaneren hadde Warholm på gaffelen foran den siste hekken. Men der Benjamin beholdt løpsfrekvensen klarte Warholm å øke den da melkesyra var på det verste. Da vi trodde Benjamin skulle seile forbi, kom et støt fra Warholm som ingen har sett før.

Det ble sett seks nasjonale rekorder i en finale på 400 meter hekk som gikk opp i en større enhet. Alle presterte. De fikk hjelp av det moderne banedekket. Men mannen fra Ulsteinvik presterte over alle de andre. Han takket alle hjemme i Norge som hadde stått opp for å få med seg løpet klokka 05.20 en tirsdag morgen. Han fikk til sitt beste løp noensinne på den aller største scenen. Som vi har lært oss: Norske OL-gull i sommer-OL sitter langt inne. Her var det favoritten som knuste alle forventninger og vel så det.

Det er fem år siden forrige OL-finale. Denne datoen og klokkeslettet har team Warholm jobbet mot hver dag i disse årene. Mor og manager Kristine Haddal fulgte løpet fra idrettshallen i Ulsteinvik der folk sto på stolene og fikk seg tidenes idrettsøyeblikk. På OL-stadion fulgte en fattet trener Leif Olav Alnes løpet som vanlig fra tribunen og beholdt sin stoiske ro, i hvert fall utad. Han pekte på at Warholms viktigste egenskap sitter over slipsknuta. Han har en mental styrke som få klarer å matche.

Warholm startet som mangekjemper for han syntes flere friidrettsøvelser var artige å drive med hjemme i Ulsteinvik. Så plukket han ut 400 meter hekk som spesialøvelse fordi teamet rundt ham så at der var potensialet kanskje størst internasjonalt. De fikk rett.

Kvelden før løpet kjente Warholm på forventningene han hadde som liten unge før julaften, fortalte han. I stedet for å bli stresset over ikke å få sove, valgte han å glede seg. Han kan klare seg resten av livet som foredragsholder om mental styrke, hvis han skulle ønske det. Vi vil få se ham på samme distanse uten hekker. Men han sa etter seiersseremonien at han heller ikke føler seg ferdig med gulløvelsen der han nå har to VM-gull og ett OL-gull. Og det er “bare” tre år til neste OL i Paris.

Ekspertisen vil analysere løpet der Warholm ledet fra start til mål. Den rå starten. Antall steg mellom hver hekk. 13 steg som han økte til 15 foran den siste hekken. Flyten ved hver hekkepassering. Svaret da Rai Benjamin var nesten à jour ved siste hekk. Rykket som avgjorde OL-finalen og som skapte øyeblikket for evigheten.






Reidar Sollie

Reidar Sollie

Sportssjef i Dagsavisen.