OL i Tokyo

Abelvik Rød takker Bækkelaget for suksessen: – Vi har kvalitetene til å kjempe om OL-gull

Magnus Abelvik Rød har på få år rukket å bli en av verdens beste håndballspillere. Tysklandproffen, som OL-åpner mot Brasil natt til lørdag, er selv klar på at han ikke hadde vært der han er i dag uten hjelpen fra moderklubben Bækkelaget.

– Bækkelaget skal ha mesteparten av takken for at jeg har blitt så god i håndball. Det var en veldig god treningskultur og et bra lag tidlig. Vi vant turneringer fra vi var unge, og alle var med på samme «reise» der vi alle skulle bli bedre hver dag.

Det forteller håndballstjernen Magnus Abelvik Rød i dette store intervjuet med Dagsavisen, der han også snakker om en vanlig hverdag i Flensburg, målene hans i håndballkarrieren, hva han driver med på fritiden og selvsagt OL i Tokyo. Og visste du at han begynte med håndball først i 7. klasse? Les videre, så får du vite alt om håndballproffen.

Langt fra sikkert at det skulle bli håndball

Men først – litt til om Bækkelaget og historien til Abelvik Rød.

– Det var litt usikkerhet da jeg var 15 år, om hvor jeg skulle fortsette karrieren. Skulle jeg til Follo? Nordstrand? Eller bli i Bækkelaget? Det endte med at jeg ble i Bækkelaget, og da jeg ble 16 år, tok Jan Karlsson meg opp på a-laget. Det var en stor overgang fra guttehåndball og å være overlegne, til å spille mot voksne menn som veide 20 kilo mer med en helt annet fysikk, sier Abelvik Rød og fortsetter:

– Det gikk bedre og bedre etter hvert, og de siste to årene før jeg reiste til Tyskland, fikk jeg en større og større rolle i laget. Det siste året var jeg usikker på om jeg skulle bli eller ikke, men det var mange spennende spillere i klubben da, som Kristian Sæverås og Magnus Gulliksen. I tillegg var det en veldig bra treningskultur på a-laget, så jeg ble værende.

Det var heller ikke gitt at det skulle bli håndball på Abelvik Rød, forteller han selv.

– Jeg var innom mye før håndball. Jeg spilte fotball fra jeg var 5-6 år, og det var alltid den største interessen. I tillegg har jeg drevet med svømming, taekwondo og friidrett, før det ble håndball i 7.klasse. Jeg var jo såpass høy tidlig, så sett i etterkant burde jeg jo kanskje spilt basketball, sier han og ler.

Ville han gjort det samme igjen?

Nå spiller han i tyske Flensburg, og har på få år rukket å både bli en nøkkelspiller på det tyske topplaget, samtidig som han er en viktig brikke for det norske landslaget. I 2017, som 20-åring, gikk han til Flensburg.

– Jeg valgte bort mye for å bli så god i håndball. I ungdomstiden min, mens kompisene var ute og festet, satt jeg på busser for å spille bortekamper på lørdagskveldene. Jeg har etablert meg i Tyskland og trives her, men jeg er usikker på om jeg hadde tatt ruten rett til Tyskland hvis jeg kunne valgt en gang til. Da hadde jeg kanskje reist via Sverige eller Danmark, eller blitt enda et år i Norge.

For det er virkelig håndballfeber i Flensburg. Byen står nærmest på hodet når laget spiller kamper, og man får høre det i etterkant av kamper, enten det går bra eller dårlig.

– Det å spille i utlandet er sykt kult. Man får oppleve mye, og jeg får adrenalin av å kjenne på den følelsen at så mange av avhengig av deg. Byen står på hodet for håndballaget her. Det vi presterer har så mye å si for folka i byen, noe som er både positivt og negativt. Det gir mye og tar mye, sier han og ler, før han blir mer seriøs:

– Men det å bo i utlandet har vært tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde det skulle gå greit og at det ikke skulle være så langt hjem, men det har vært tøft med alle kamper og reiser. Men det har blitt en vanesak og jeg har vendt meg til det.

Studerer utenom håndballen

Utenom håndballen studerer Abelvik Rød økonomi og administrasjon på BI. Han går nettstudier og tar ett semester på ett år (det normale er ett semester på et halvt år), siden han bruker mye tid – naturlig nok – på håndballen.

– Det har vært, jeg har fått brukt hodet på en litt annen måte. Å komme hjem til noe etter trening er deilig. Vi trener bare en gang om dagen, så det er greit å ha noe annet å fylle dagen med. Jeg har alltid hatt interesse for økonomi, men ikke helt turt å innrømme for meg selv at jeg vil begynne å studere mens jeg spiller i utlandet, sier han.

– I starten i Flensburg ville jeg fokusere på å komme inn i laget, lære meg språket og bli en del av gjengen. Nå er jeg trygg på rollen min her, så det var på tide å utfordre seg selv litt. Jeg tenker en del på tiden etter håndballen og jeg vil være forberedt når jeg legger opp. Det å forberede seg på et liv etter karrieren er sunt for kropp og sjel, sier han, og legger til at han også henger en del med de norske lagkameratene Gøran Johannessen og Torbjørn Bergerud på fritiden.

Ellers – på en helt vanlig dag – forteller han at han står opp i 08-09-tiden, spiser frokost og jobber et par timer med skole. Så slapper han av, ser litt video og trener, før det blir mer avslapning og opplading til dagen etter.

– OL er det største man kan vinne

– Jeg vil bli en sentral del av det norske landslaget i årene som kommer. Det er mange som kniver om plassen min, så den skal jeg jobbe hardt for å beholde. Målene er selvfølgelig gull i OL, VM og EM. Vi har kvalitetene til å vinne OL i Tokyo og vi går for å vinne hver kamp vi spiller, så får vi se an hvordan vi ligger an etter gruppespillet. OL er nok det største man kan vinne, siden det kommer så sjeldent. Så jeg er veldig klar til Tokyo, forteller Abelvik Rød.

Norge spiller sin første OL-kamp natt til lørdag, klokken 02.00 mot Brasil.

Mer fra Dagsavisen