Tøff vei til OL-gull for Hammerseng-Edin: Tvil, tårer, kollaps og kanonkamp

Kapteinen avgjorde semifinalen mot Sør-Korea og fikk en finalefest mot Russland.

Vel et halvt år tidligere OL spilte Norge VM-finalen i Paris og hadde ikke en sjanse mot russerne. De holdt Norge i et jerngrep fra start til mål foran 19.000 tilskuere.

– Slik jeg husker det, så var vi veldig sultne og samtidig hadde vi bygget opp en bra selvtillit inn mot OL. Vi følte oss ganske god som lag. Vi gikk ikke inn i OL med følelsen at vi skulle seile inn til noe, men vi så at det var fullt mulig (å ta gull), sier Hammerseng-Edin til NTB.

Oppkjøringen mot OL ble lang og krevende for henne. Hun hadde trøbbel med et kne og kunne ikke være med på all treningen hun ønsket. I en lengre periode – før og etter OL – måtte hun ta grep for å kunne spille på toppnivå.

– Jeg måtte blant annet si nei til å gå på noen fine konserter. Kneet hadde ikke tålt det så godt. Og jeg vurderte nøye om jeg skulle være med på turen til den kinesiske muren rett før OL. I opptakten til OL var jeg litt bekymret for om jeg kunne fullføre turneringen, sier nå 40 år gamle Hammerseng-Edin.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

I kjelleren

OL i Beijing ga opp- og nedturer for henne. Etter storseieren over Sverige i kvartfinalen, fikk hun en kraftig mental reaksjon og satt i garderoben og gråt.

– Jeg måtte gjøre en skikkelig sjau med meg selv fordi jeg ikke var fornøyd med egen innsats. Jeg leverte ikke så veldig bra i den kampen, men det hadde jeg nødvendigvis ikke tatt innover meg hvis ikke alle i pressekorpset hadde påpekt hvor dårlig jeg hadde vært.

– Jeg fikk en liten kollaps. Jeg kjente nok på alt fra forventningspress til om kneet mitt kom til å holde. Samtidig ble jo Katja (Nyberg), som jeg da var sammen med, skadd og var usikker på om hun kunne være med videre.

– Det ble en bølge av følelser. Jeg var hard med meg selv og ville være på topp hele veien.

Rett før OL ble Hammerseng-Edin også kåret til verdens beste spiller den foregående sesongen. Det bygget opp forventningene ytterligere.

– Alt dette gjorde at jeg etter Sverige-kampen satt og gråt i garderoben og tenkte «det hadde vært deilig å være alle andre steder enn her akkurat nå», forteller Hammerseng-Edin.

Avgjorde drama

Så kom semifinalen mot Sør-Korea to dager senere. Kapteinen var tilbake på sitt beste etter å ha renset hodet etter Sverige-opplevelsen.

Norge vant etter scoring med kampens siste kast. Sørkoreanerne mente tiden var ute før ballen havnet i mål og protesterte ved å ikke forlate hallen på lenge.

– Det er en av de mest minnerike opplevelsene i mitt håndballiv. Jeg kan definitivt ikke si om avgjørelsen var riktig eller ikke, sier Hammerseng-Edin.

Det var hun som scoret målet som sendte Norge til finalen.

Men på veien dit ventet også en over tre timer lang dopingkontroll. Hammerseng slet med å få ut nok urin.

– Jeg satt i en garderobe med andre utøvere og så blant annet TV-bildene av det sørkoreanske laget som nektet å gå av banen. Jeg kan sette meg inn i hvordan de hadde det også.

Selve kampen mot Sør-Korea er en av de mest dramatiske for håndballjentene siden gjennombruddet i 1986. Jernteppet gikk helt ned for Norge mot asiatene.

En stor ledelse ble kastet bort i sluttminuttene. Sør-Korea lå under 20-24 og så 25-28 vel ett minutt før slutt. Det ble til 28-28 og så norsk 29-28, alt i løpet av 65 frenetiske sekunder.

– Jeg husker ikke detaljer, men bare at vi rotet det til. Jeg var involvert i flere situasjoner.

Hammerseng-Edin ordnet så det som rettet opp alt for laget. – Jeg lå nede, var forvirret og ikke sikker på om det ble godkjent mål eller ikke, Jeg mener å huske at Katrine Lunde kom løpende mot meg fra den andre siden av banen. Da ble jeg så glad for å ha noen å juble med, sier hun.

Takk for sist

I finalen blåste Norge Russland av banen med 34-27. Det sto 13-3 etter 15 minutters spill i kampen som startet ved 9-tiden norsk tid og ble som frokost-TV i Norge

– Vi hadde flere ganger tidligere opplevd å ha kjempeklaff og kjørt over lag fra start, men dette var jo Russland, en av storfavorittene til å vinne OL-gullet. Jeg visste at vi kunne slå dem på en god dag, men kunne ikke se for meg det scenarioet. Jeg følte vi hadde stålkontroll på det, sier Hammerseng-Edin.

Festen ble lang. – For en gangs skyld, så følte jeg at den varte et par dager.

Beijing 2008 var Hammerseng-Edins eneste OL. Hun tok så et EM-gull i 2010 og avsluttet karrieren i Larvik.

I dag jobber hun som sportskommentator i TV 2 og har to barn sammen med ektefellen Anja Hammerseng-Edin.