Tett på Groruds daglige leder: – Man merker at man har litt voksesmerter

Denne uka følger vi Groruds A-lag i fotball fra innsiden. Håpet er å forstå mer av hva som ligger bak suksessen klubben har hatt de siste sesongene, og samtidig gi et innblikk i hverdagen til alle i, og rundt klubben. 

Siden Eirik Kjønø tok over klubben for tre sesonger siden har det vært en endeløs rekke med oppturer for drabantbyklubben. I sin første sesong ble laget nummer tre i 2. divisjon og i 2019 rykket de for første gang opp til 1. divisjon. Nå ligger klubben på 7. plass i Norges nest øverste divisjon. Hvordan er det mulig? Det skal vi prøve å finne ut av. Samtidig som vi ønsker å gi dere et innblikk i hverdagen midt i Groruddalen.

Les dagboka fra Grorud her:

[ Dag 1 ]

[ Dag 2 ]

[ Dag 3 ]

I dag har vi snakket med daglig leder, Jon Ole Reinhardsen.

Jon Ole Reinhardsen (31) kom til Grorud som spiller og daglig leder i 2016. Da lå klubben i 2. divisjon og jaktet opprykk. Hans aktive fotballkarriere i Grorud tok raskt slutt.

– Det første året spilte jeg alt av kamper, jeg har prøvd å komme tilbake noen ganger, men kroppen tåler det nok ikke lenger, sier Reinahardsen, som nå definitivt har lagt bort alle planer om å komme tilbake på toppnivå.

Han innrømmer at han får litt abstinenser når han ser laget trene fra kontorvinduet, og når han ser dem spille kamper. Men han erkjenner at det blir nok timer på Grorud som det er.

– Det lar seg nok ikke kombinere. Flere timer her oppe blir ikke hun hjemme så glad for. Men det hender jeg får abstinenser, og det kan være vondt å se dem trene av og til. Jeg har prøvd meg litt på Grorud 3. Jeg tåler en økt i uka eller noe sånt, men nå har det jo ikke blitt noe mer med det heller. Jeg savner det å spille fotball, innrømmer han.

«Utvikling» er nøkkelordet

Men fra kontoret har han fått med seg, og vært en stor del av klubbens suksess.

På spørsmål om hva som er den største suksess-faktoren i klubben må han tenke seg om. Svaret er selvsagt sammensatt, men til slutt faller han ned på et svar.

– Det at vi hele tiden tenker utvikling, og tar steg. Vi er unge og ambisiøse i alle ledd. Alle som er her snakker sammen veldig godt, noe som gjør at vi kan ta kjappe og gode beslutninger uten å måtte gå igjennom mange ledd, og de som er involverte tar eierskap til det, sier han.

– Det gjelder i alle ledd i klubben. Det er kort vei til beslutninger, og må ikke gjennom noen.

Framgang

Han forteller videre at det har gått veldig fort de siste årene. Ny hall, oppgradering av hjemmebanen, samt store sportslige steg har satt hele klubben i en ny hverdag på kort tid.

– Vi som klubb har vokst enormt de siste 4-5 åra. Man merker at man har litt sånn voksesmerter. Det er så mye som skjer. På anleggssida er vi akkurat ferdig med prosjektet ute på banen og snart ferdig med byggeprosjektet i hallen. Samtidig har barnefotballen økt som bare det, og vi har et A-lag og et U21-lag som har gjort det så bra. I tillegg vokser jo samfunnsprosjektene veldig, der må vi ansette flere nå, sier han.

– Men det er dette vi ønsker. Vi har som visjon å oppnå drømmer. Vi skal egentlig aldri være fornøyd med å være der vi er. Med en gang man er fornøyd med der man er så stagnerer man.

Store endringer

Uten ekstern hjelp vil ikke en klubb som Grorud ha muligheten til å ta de samme enorme stegene økonomisk som sportslig. Grorud var langt fra den rikeste klubben i 2. divisjon, og nå konkurrer de midt på tabellen i 1. divisjon. Det setter nye krav til spillere man skal hente, og prislappen stiger.

– Økonomien øker, men du skal slite med å øke budsjettet til 30 millioner på et par år, som er snittet i 1. divisjon, forteller Reinhardsen.

– Det hadde vært veldig enkelt å bruke mer penger for å ta raskere steg, men det ville ikke vært bærekraftig, understreker han.

Dette er også en av de kjedeligste tingene ved å være daglig leder.

– Det å være han som må si nei er det kjipeste med jobben, sier han.

Supporterskjerf som bæreringer

Trond Mohn er en av de som har hjulpet klubben med å få på plass det nye anlegget på Grorud. Reinhardsen er full av lovord om næringslivslederen, og sier at Norge hadde trengt fler som han.

Den nye hallen som nå er innflytningsklar i løpet av svært kort tid var helt nødvendig for klubben. Reinhardsen forteller om store kontraster fra det han flyttet inn i, i 2016.

– I det gamle klubbhuset var det ett rom med varme. Vi måtte dytte supporterskjerf i absolutt alle vinduene på slutten for at vi ikke skulle fryse. Det var likevel konstant gjennomtrekk og veldig kaldt hele tiden, forteller han.

Reisen fra dette til ny hall, ny hjemmebane og spill i 1. divisjon har gått fort. Og det er selvsagt mange faktorer som har spilt inn.

– Kontinuitet i spillerstallen og trenerteamet som har vært her lenge er også viktig. Eirik (Kjønø) og Johan (Gjønnes) rundt A-laget og Torgeir (Helgen) og Vilde (Mollestad Rislaa) som er faseansvarlig for barn- og ungdomsfotballen, sier Reinhardsen.

Les intervjuet med Eirik Kjønø: «Tett på Grorud»: Hvordan måler man suksess?

Med på å forme klubben

Dette er alle unge, og ambisiøse mennesker som vil framover. De ønsker å utvikle spillere og fotballen. Nettopp det at de får lov til å praktisere utdannelsen sin, og være med å forme klubben, tror Reinhardsen er en annen nøkkel til klubbens framgang.

– Det er mange unge som er involvert. De har fått være med å forme litt som de vil. Vi har ikke økonomi til vanvittig store lønninger, men her får de frihet, sier han og fortsetter:

– I veldig mange klubber har du sterke personligheter som sitter i styre og stell, som ikke ønsker å fornye seg, og legger føringer på hvordan man skal gjøre ting. Vi har turt å ta valg som kanskje ikke andre ville ha gjort. Vi går beinhardt inn for det her for analysesystem blant annet, og vi har analytikere på stort sett alle landslag. Selv i barnefotball drives det analyse på enkelte kull, forteller Reinhardsen.

Ingen foreldretrenere

En tett dialog mellom unge og ambisiøse trenere og unge og ambisiøse spillere virker å genere masse energi. Friheten til å få utfolde seg innenfor klubbens rammer, og det å kunne ta kjappe valg uten at mange blander seg har gjort at klubben har utviklet et akademi som de nå er stolte av. De startet for sju år siden, og vet at de kanskje ikke vil få avkastning før om sju år igjen, men det mener de det er verdt.

Et av vaglene de har tatt er å kun benytte seg av utdanna trenere, helt ned til barnefotballen.

– Det er noen foreldre som hjelper til litt, men alle trenerne er utdanna, sier Reinhardsen.

Les også: Grorud-back Murray: – Andre lag trener, vi lærer

Ikke noe plussprosjekt

Reinhardsen er klar på at akademiet ikke er noen økonomisk gullgruve. Groruddalen huser ikke de mest bemidla familiene i Oslo, derfor har de valgt å legge aktivitetsavgiften deretter.

– Vi er jo i Groruddalen, men vi ønsker å ha et like bra opplegg som de har i de store akademiene i de store klubbene i Norge. Men de har aktivistavgifter som vi aldri kan være i nærheten av på grunn av området vi er i. Men vi er veldig opptatt av at vi skal ha best mulig opplegg, forteller han, før han fortsetter:

– Penger inn i barne- og ungdomsfotballen går ikke til A-laget, og det er heller ikke noe vi går i pluss på. Vi får tåle at det går litt i minus for å få det opplegget vi ønsker.

Utskiftninger 

Men med så mange unge, ambisiøse og dyktige trenere vil det også bli utskiftninger på trenersiden.

De siste årene har klubben mista tre trenere til Stabæk, og en til Strømsgodset.

Der hovedtrener Eirik Kjønø hele tiden må være i forkant av hvilke spillere som kan stå klare til å ta over når deres beste spillere forsvinner, er Reinhardsen en av de som må forsøke å finne den neste unge, lovende treneren klubben skal hente.

– Grunnen til at vi får så mange dyktige trenere inn her er den faglige utviklinga. Det er mange faglig kompetente, men unge. De er villige til å legge ned mye jobb, og her får de muligheten til å teste ut alt de har lært på skolen og UEFA-kursene, og får frihet til å prøve det ute i en klubb, sier han.

I tillegg til å være unge og ambisiøse må både spillere og trenere som hentes til klubben være de riktige typene, også dette i likhet med hvordan de tenker når de henter spillere.

– Det har vi vært veldig bevist på - også på trenersida. At det er noen som virkelig brenner for det og ikke ser på det som en vanlig jobb. Og som over tid tar eierskap til det vi holder på med. Det er en av nøklene.