«Tett på Grorud»: Gjeting av katter, og solgule drakter

Denne uka følger vi Groruds A-lag i fotball fra innsiden. Håpet er å forstå mer av hva som ligger bak suksessen klubben har hatt de siste sesongene, og samtidig gi et innblikk i hverdagen til alle i, og rundt klubben. 

Siden Eirik Kjønø tok over klubben for tre sesonger siden har det vært en endeløs rekke med oppturer for drabantbyklubben. I sin første sesong ble laget nummer tre i 2. divisjon og i 2019 rykket de for første gang opp til 1. divisjon. Nå ligger klubben på 7. plass i Norges nest øverste divisjon. Hvordan er det mulig? Det skal vi prøve å finne ut av. Samtidig som vi ønsker å gi dere et innblikk i hverdagen midt i Groruddalen. 

Les dagbøkene her:

[ Dag 1 ]

[ Dag 2 ]

[ Dag 3 ]

Dag 4

Vi plukker opp gårsdagens tråd med assistenttrener Johan Gjønnes sin RBK-kopp. Han kommer nemlig inn på kontoret til Kjønø omtrent da vi ankommer klubbhuset denne torsdagen, med RBK-koppen sin.

«Det virker ikke som han har lært noen ting», fleiper Kjønø.

«Dette har gjort alt bare verre, han liker jo denne oppmerksomheten han», fortsetter han.

Johan mener at Eirik selv fint kan ta opp kampen om å være mest oppmerksomhetssyk.

«Det er klubben som vil ha åpne dører, så da sier jeg ja til alt jeg da», forsvarer Kjønø seg.

De to er litt som knoll og tott. Dagen i dag er som alle andre. Slengbemerkninger broderes inn i diskusjoner rundt spillere, Ranheim og treninger.

«Man er nødt til å ha humoren når man jobber, det er veldig viktig. Det lærte Perry (Per Joar Hansen) meg. Det smitter over på spillerne og jobben man gjør»

Herfra glir det over i en toppfotballstrener mange bekymringer. Nemlig det å spise frokost rett ved en fotballbane, der barn trener. Det er assistent Gjønnes som sliter.

«Jeg kan ikke sitte og spise frokost på verandaen hvis det er noen som trener. Jeg blir sinna. De spiller ti mot ti …»

Kjønø himler oppgitt med øynene tilbake.

«At det går an», sier han.

Så er det tilbake til arbeidet.

Gjeter katter

«Har du hørt om å gjete katter?», spør mediesjef Frode Englund oss da han dukker opp på klubbhuset.

Vi kan svare avkreftende på spørsmålet, men at det ikke er lett, det forstår vi.

Litt sånn føler Englund det når han skal forsøke å få med seg styreleder Richard Pedersen og hovedtrener Eirik Kjønø på å lage en liten filmsnutt til klubbens egne sider.

Kjønø sitter i telefonen, og får ikke med seg at Englund har dårlig tid. Richard har på sin side på seg en utdatert treningsjakke.

«Du kan ikke gå i den der», er den klare beskjeden fra Frode til Richard.

Styreleder Pedersen forstår ikke problemet. Men når det først skal filmes må de riktige logoene synes. Richard forsvinner dermed ned i første etasje for å finne noe litt ferskere, og kommer opp med en annen overdel, som heller ikke får godkjent. Plutselig har vi engasjert assistenttrener Johan Gjønnes i jobben med å få kledd på Richard også.

«Jeg har en du kan låne», roper Gjønnes fra sitt kontor.

«Tror du han vet hvor du har sakene dine, eller?», ler Englund tilbake.

Vi må ned og hjelpe til.

Frode Englund ler godt av Richard Pedersen som forsøker å kle på seg før intervjuet. I bakgrunnen sitter assistenttrener Johan Gjønnes. Foto: Haakon Thon

Omsider finner vi en jakke som Richard kan bruke. Den drar han like greit over den andre han allerede har på seg, og nok en gang må «pappa Frode» og «onkel Johan» trå til.

«Du kan jo ikke ha den over den andre!», gapskratter de.

Stemningen er god, men Frode begynner å bli litt stressa for tida som går. Han har mer han skal rekke denne dagen. Tro det eller ei.

Mens vi venter på Eirik Kjønø plukker vi og assistenttrener Johan opp ballen rundt Groruds draktfarger. Tidligere i uka fortalte Richard Pedersen at fargevalget ikke stammer fra svenskene. Noe som gjorde både Eirik Kjønø og Johan Gjønnes svært opprømte.

Nok en gang svarer Richard avkreftende på at det er svenskene som har skyld i draktfargene.

«Du vet at jeg og Eirik har sagt det til alle?!», sier Gjønnes litt oppgitt mens han ler.

Men hvis det ikke er svenskene, hvor kommer da fargene fra. Richard forteller:

«Fargen heter solgul, og da jeg stifta klubben i 1918 lå jeg og solte meg, og så på den blå himmelen …»

... vi får altså ikke svaret i dag heller, men vi gir oss ikke.

Richard kan likevel komme med en opplysning som virker troverdig. Nemlig at de første draktene var blå, med gul snøring i halsen.

Til slutt kommer også Eirik ned, men han har da selvfølgelig tatt på seg en jakke, slik at de to ikke lenger matcher, slik planen til Englund var.

«Dette er altså å gjete katter, hvis du lurte», sier Englund.

Jakka beordres av, og ut i den litt kalde høstlufta bærer det for å spille inn den lille snutten. Frode gir dem en mikrofon-mygg hver og drar dem som bikkjer i bånd etter seg bort til den nye hallen. Kjønø og Pedersen ser ikke ut til å bry seg nevneverdig, og holder velvillig i ledningene mens praten går og latteren sitter løst.

På vei tilbake er ikke Kjønø like nådig. Han er skuffet over at de ikke har trådløse mygger.

«Det er jo jeg som surrer de opp og igjen da, så det kan vel ikke plage deg?», svarer Frode Englund på kritikken, før han legger til.

«Eirik har sett at Dag-Eilev (Fagermo) har trådløse vet du. Derfor vil han også ha det», ler Englund.

Betalte og gikk

Tilbake i klubbhuset tar vi oss en tur inn til daglig leder Jon Ole Reinhardsen. Richard Pedersen kan informere at noen utestående penger fra flere år tilbake i tid nå er klar til å faktureres.

«Går de rett i min lomme de da?», smiler Jon Ole.

Like etter kommer Frode Englund inn. Han fisker opp bankterminalen på Jon Ole sitt kontor, og betaler rundt 4000 kroner, og sier:

«Sånn er det her, vi må betale for å hjelpe til».

Deretter forsvinner han uten igjen uten noen videre forklaring.

Vi setter oss etter hvert inn på kontoret til assistenttrener Johan Gjønnes. Han skal spise og blir svært lykkelig når andreomgangen av Rosenborgs europaligakvalifiseringskamp starter akkurat i det han setter seg ned.

«Se på den banen der a!? Europaliga liksom», sier Gjønnes kritisk om banen til RBKs motstander Ventspils.

Keepertrener Rune Vøien stikker også innom, og lurer egentlig bare på følgende:

«Hva slags oppkast skal du skrive om i dag a?».

Vel, her er det … dust.