Tar farvel med Jordal amfi i kveld

Lørdag kveld er han ringside igjen når OL-arenaen slukker lysene. Dette lyset hadde han trengt i 1952 også. For da opplevde han alt som beksvart.

– Jeg var sju år gammel og husker voksne menn i sorte frakker og sorte hatter, tettpakket på Jordal. Alle røyka. Slik var den den gangen. Jeg gjemte meg delvis bak den kanadiske benken og så knapt noe av kampen, forteller Tom Johansen til Dagsavisen i dag.

Les også: Siste isdans for Jordal Amfi

Var veiviser

Han er en av de opplagte som fikk billett av Dagsavisen til kveldens avskjedsforestilling mellom Vålerenga og Frisk Asker.

Men hvorfor var sjuåringen der klokka 21 om kvelden 24. februar 1952? Jo, fordi familien hadde besøk av svenske OL-turister som var i Oslo for å se på Sverige. Hjemme på Kjelsås var de vertskap for svenskene, og Jordal lå nærmest en dagsreise unna.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Måtte holde kjeft

– Jeg var kjent på Kampen fordi faren min jobba der og kjørte lastebil. De tok meg med som kjentmann for at de skulle finne veien ut av Oslo etter kampen på vei mot Sverige. Jeg ble satt av langs Mosseveien og vinket farvel.

– Men du hadde ikke billett?

– Nei, og det var vel en kalkulert risiko. Jeg fikk beskjed om å holde munn da svenskene snakket med vaktene og sa at de kunne jo ikke la 7-åringen stå igjen alene utafor. Så vaktene trodde jeg var svensk også og vinket meg inn, sier Tom Johansen, som da som nå bor på Kjelsås.

– Hva husker du av kampen?

– At det var så mørkt og at det bare var voksne menn der. Men slik var vel sporten den gangen. Og det var kaldt. Jordal hadde jo ikke tak den gangen. Spillerne var barhodet og det var ingen beskyttelse mot publikum heller. Så det gjaldt å følge med. Men svenskene var litt irritert for at ikke Sverige var i finalen. De spilte bronsekamp dagen etter og den kampen fikk de ikke sett fordi de måtte hjem på jobb, forteller Johansen.

Les også: Vålerenga-veteranene tok farvel med Jordal Amfi

Canada var best

I dag er han fortsatt engasjert i idretten som frivillig og medlem i Oldermannsligaen i Kjelsås idrettslag. Der er det ikke mye ishockey, men fotball, alpint og langrenn. Når Kjelsås spiller 2. divisjonsfotball er han alltid på plass i billettluka.

Faren hans var fotballdommer, så etter OL-opplevelsen på Jordal, fikk han med seg alle cupfinalene i fotball på Ullevaal på 50-tallet.

Bronsekamp

OL-turneringen var omfattende. Av 37 hockeykamper, gikk 23 på Jordal. Resten ble spilt i Drammen, på Lillestrøm, i Sandvika og på Dælenenga. Men Jordal var hovedarenaen, det dyreste anlegget som ble bygget til lekene i 1952. Den ble spilt som en serie, men ettersom Sverige og Tsjekkoslovakia endte likt i poeng, måtte de spille en egen bronsekamp, som også var en EM-finale. Og den vant Sverige dagen etter at OL-turneringen egentlig var over.

Men uten Tom Johansen og hans svenske gjester ringside.