Sport

Svensk skepsis til vinter-OL i Stockholm

Sveriges OL-komité gir ikke opp, men det svenske folket viser motstand mot vinterleker i Stockholm i 2026.

Av Steinar Bjerkmann

I en spørreundersøkelse svarer hele 53 prosent av svenskene «nei» på spørsmålet om Sverige bør søke om å få arrangere vinter-OL om seks år.

Kun 34 prosent svarer ja, mens 14 prosent ikke har gjort seg opp en mening, melder  Radiosporten.

I Stockholm er bare 29 prosent av de spurte positive til en svensk OL-søknad. Der sier hele 60 prosent nei.

– Jeg håper alle svenskene som ser årets OL på TV, forstår at det vil bli veldig morsomt å gjøre dette hjemme i Sverige. Vi er dyktige i idrett, og dette skulle gi et løft for byen og skape mange arbeidsplasser, sier Gunilla Lindberg.

Hun er svensk representant i Den internasjonale olympiske komité.

Ingen har søkt

Først i september 2019 bestemmer IOC hvilken by som får arrangere vinterlekene i 2026.

Ingen byer har søkt, men sammen med Stockholm har Sapporo (Japan), Graz/Schladming (Østerrike), Calgary (Canada) og Sion (Frankrike) vist interesse.

Beijing er vertsby om fire år. Da blir Kinas hovedstad første arrangør som har hatt både sommer-OL (2008) og vinter-OL (2022).

Stockholm kan bli den andre byen siden svenskene allerede i 1912 inviterte til sommerleker.

Tidligere har politikerne i Stockholm avvist ideen om svensk OL-søknad, men landets OL-komité nekter å gi opp drømmen.

Svenskene ser for seg at hopp og kombinert går i Falun, mens alpint gjennomføres i Åre. Bob, aking og skeleton kan havne utenfor Sveriges landegrenser, trolig i Latvia.

Tente OL-gnisten

Nylig uttalte kulturminister Trine Skei Grande at Norge har «et stort ansvar» når det gjelder vinteridrett. Det tente OL-gnisten hos mangeårige IOC-medlem Gerhard Heiberg.

Han håper å få en prat med Grande om OL-mulighetene i Norge.

– Jeg sitter på en del informasjon om hva vi gjør i IOC for nettopp å prøve å få vestlige land og først og fremst Vest-Europa interessert. Det har aldri kommet ut, men de som kritiserer får slippe til i mediene. De snakker om at det vil koste 50-60 milliarder kroner, hvilket er noe vrøvl, sa Heiberg. (NTB)

Mer fra Dagsavisen