Stillheten i Vålerenga

Hvordan skal supporterne tolke det? Er løftene om å heve ambisjonene til medaljenivå skrinlagt?

Status i spillergruppa foran dagens første trening i LSK-hallen (!) er tre spillere ut, noen få fra rekruttlaget og Markus Nakkim, Christian Borchrevink og Fitim Azemi inn, alle tilbake etter utlån. Men det vil komme noen til. Daniel Fredheim Holm, Enar Jääger og Abdisalam Ibrahim er alle ute, mens utlånte Kristoffer Hay er på plass i Aalesund.

Vålerenga skal ha noen få nye spillere inn og det sportslige apparatet har jobbet i hele desember med det, uten å få noe på plass. Det er overraskende, for Ronny Deila ville gjerne hatt stallen klar.

Men sportssjef Jørgen Ingebrigtsen har definert «kontinuitet» som vinterens viktigste kjøreregel. Med andre ord: Trenerne har tro på at de spillerne som er der, kan løfte laget høyere. Statistikken i fjor viste at antall sjanser som ble skapt skulle endt i en høyere tabellplassering enn 6.-plass. Effektiviteten innenfor begge 16-meterne var for dårlig.

For ett år siden kom det mange nye spillere inn i VIF. Slo de til? Svaret er delvis ja. Sam Johnson ble toppscorer i sin debutsesong (11 mål), men han forsvant litt for ofte i høstsesongen. Felipe Carvalho ble lansert som den nye stopperoksen som skulle bli et farlig våpen på offensive dødballer. Det siste skjedde ikke og han var ikke førstevalg lenger i de siste kampene der Ivan Näsberg tok plassen hans. Fjorårets viktigste signering kom i sommerferien: Mohammed Abu.

Vålerenga skal ikke bruke penger de ikke har. Det er et sunt og uangripelig prinsipp. Kunsten er å skape et lag av dem man har. Ranheim og Sarpsborg 08 har vist at samhandling trumfer store navn. Nye personligheter kan skapes. Lørdag 30. mars er det seriestart mot Mjøndalen.

PS. På årets første VIF-trening var det ikke stille. Tvert i mot. Lurvelevenet og ropingen på hverandre falt i Ronny Deilas smak.