Sport er klare svar. Men vi får dem ikke

Tåkeprat er gjerne forbeholdt politikerne. Men nå har idrettslederne overtatt. Og det er ikke godt å se når landets største frivillige organisasjon har fått noen enkle utfordringer de ikke klarer å takle. Fordelen med sport og idrett er at det skal være en lett forståelig verden. Seier og tap, gleder og skuffelser, stang ut og stang inn. Klare regler og fair play.

Det ante oss at den nye fotballpresidenten Terje Svendsen spilte seg selv inn i trøbbel da han lanserte begrepet «nådeløs åpenhet» på fotballtinget i februar. Ville han følge opp de offensive ordene fra talerstolen? Nå er han presset helt ned til eget cornerflagg og vet ikke hvordan han skal komme seg framover på banen. Han fikk ikke så mye hjelp av idrettspresident Tom Tvedt fredag morgen heller.

For etter møtet mellom kulturministeren og idrettsledelsen var det politikeren som snakket klarest. Mens tåkepratet fortsatte fra idretten, var budskapet klart fra ministeren: «Jeg er ikke fornøyd». Nytt møte mandag 11. april.

Hvorfor har denne saken vokst seg stor? Ingen har gjort noe galt, ingen er beskyldt for noe som helst. VGs intense og pågående journalistikk om åpenhet i norsk idrett, kommer i kjølvannet av skandalene i internasjonale særforbund. Og der har vi fått dokumentert at vi snart ikke kan stole på noen. Så langt er er det ikke avdekket lignende forhold i Norge. Men hvordan skal vi være sikre?

For hvert ulne svar som gis, øker inntrykket av at virksomheten ikke tåler innsyn. La oss håpe det er feil. Men når vi har sett hva som har kunnet foregå internasjonalt, er det gode grunner til å ettergå egen kultur. For norsk idrett er deg og meg, våre barn og naboene. Den største sponsoren er de samme. At offentlighetsloven ikke gjelder idretten, kan forhåpentligvis denne saken gjøre noe med.

Sport er fakta. Når det bes om fakta, bør det være lett å svare. Også om hva som skjer for å organisere den.