Sølvvinner Bartosz Piasecki ble hyllet som en helt da han kom hjem til Norge i går. FOTO: ANETTE KARLSEN/NTB SCANPIX

Sølvgutt hjem til kaos

Aldri tidligere har Norge vunnet en OL-medalje i fekting. Ikke rart det var kaos da 
gullgutten med sølv 
rundt halsen ankom Gardermoen.

GARDERMOEN (Dagsavisen): Hvert fjerde år har Norge gått av skaftet for å se curlinggutta kjempe om medaljer i vinter-OL. Nå har fekting fått samme kultstatus.

Takket være ukjente Bartosz Piasecki (25) som i løpet av en dag gikk fra å være totalt ukjent til Norges nye idrettshelt.

- Dette er helt vilt, strålte sølvvinneren, da han sammen med pappa og trener Mariusz Piasecki kom hjem fra London i går ettermiddag.

Da han fektet finalen onsdag, ble Dagsrevyen utsatt, og nesten 900.000 nordmenn satt nervøse foran fjernsynsapparatene, for å følge sin nye idrettshelt mot OL-medalje.

 

Hyllet

I går kom han hjem i triumf, og ble hyllet og beundret.

I over en time hadde vi stått der og ventet. Familie, venner, representanter fra klubb og forbund. NRK var der med to kamerateam, TV 2 sendte direkte, avisene hadde spisset blyantene, og sladrebladene hadde med ett fått en ny A-kjendis å skrive om.

Hver gang dørene på «Ankomst utland», gikk opp, ble linser og blikk rettet mot dørene, som skilte de ankomne fra de ventende.

- Jeg hadde fått et lite forvarsel om at det ville være en viss oppmerksomhet rundt min ankomst, smilte den sympatiske sølvvinneren, og fisket opp sølvet.

- Den er tung, så jeg bør vel begynne å trene på å styrke nakkemuskulaturen, sier han til Dagsavisen.

- Ble det noe søvn etter sølvtriumfen?

- Jeg var vel ikke i seng før rundt to, og det var tidlig opp. Det har gått i ett, men det har vært moro. Og i kveld (torsdag) har visst klubben min, Bygdø Fekteklubb, noe på gang. Og det gleder jeg meg til, sier sølvvinneren. Men han gleder seg også til å bli anonym igjen.

- Jeg er ikke vant med så mye oppmerksomhet. Nå ser jeg fram til å komme hjem på sofaen og slappe av. Og der har jeg tenkt å være et par dager, sier han.

- Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle komme så langt. Jeg hadde et håp om en kvartfinale, så dette er utrolig. Det er et sjokk for meg, at jeg skulle være med å kjempe om medaljer, sier han.

Etter et par hviledager på sofaen, har han planer om noen dagers ferie.

- Kanskje på telttur, sier mattelæreren på Wang, som er tilbake i jobb etter sommeren om to uker.

- OL-sølvet forandrer ingenting. Jeg har sagt ja til å undervise kommende skoleår, og det har jeg tenkt å holde.

Før OL var han rangert som nummer 47 i verden.

- Jeg sjekket rankingen i går morges, og da var jeg nummer 14. Det er nok der jeg hører hjemme, sier han.

- Dette skulle ikke vært mulig. Jeg er en amatør blant profesjonelle. Det er bra jeg ikke gikk siste kampen først. Da hadde jeg røket ut tidlig, sier han.

- Du gikk fem kamper onsdag. Blir du mest fysisk eller psykisk sliten?

- Jeg var i hallen fra klokken sju om morgen til midnatt, så det ble en lang dag. De fem timene mellom kvartfinalen og semifinalen var tyngst. Jeg kjenner de fem kampene i kroppen, men jeg er sliten i hodet også, sier fekteren.

 

Trener minst

For en idrettsutøver i en liten, norsk idrett, er ikke rammevilkårene de beste. Nå ser han for seg bedre tider.

- Jeg trener nok halvparten av hva de jeg fektet mot i London gjør. Jeg har ikke tid til mer. Jeg må jobbe for å få det til å gå rundt, sier han.

- Du satser videre mot OL i Rio om fire år?

- Ja, det gjør jeg. Skal jeg overgå dette, må det bli gull der. Men det blir enda vanskeligere enn dette sølvet, sier han.

Og var sølv i London en umulig tanke, så er gull i Rio en mulig tanke.

tom.vestreng@dasgavisen.no