Smakløst punktum

Kommentar

Hvor var dømmekraften i Finland denne helgen? Sannsynligvis inne i en boble de ikke hadde klart å sprenge. Martin Fourcade tok farvel som en av tidenes største skiskyttere. Han ble dynket i champagne og tårene rant og klemmene satt løst. I en ideell verden, helt greit. I dagens verden, totalt smakløst.

Hadde verden fortsatt vært på skinner ville han fått denne avskjeden i Holmenkollen kommende helg. Den er selvsagt avlyst. Og Holmenkollen minner jo oss om hvor fort dette har gått. For en drøy uke siden var det folkefest og folkefyll der oppe også.

Les også kommentar: Det er idrettens dugnadsmuskler vi trenger.

Men idrettsverdenen hadde stort sett stoppet opp før skiskytterne satte i gang med sine finaler foran tomme tribuner i Kontiolahti. NRKs sending på lørdag ble en historisk affære, hovedkommentatoren satt i hjemmekarantene på Tåsen, ekspertkommentatorene satt på Marienlyst. Intervjuene fra Finland ble formidlet via arrangørene og det finske TV-selskapet YLE.

Martin Fourcade vant altså rennet. Avskjeden han annonserte fredag ble behørig markert. Han vant sitt siste renn ti år etter at han vant sitt første på nøyaktig samme sted. Det var all grunn til å takke ham av. Men ikke på denne måten.

Johannes Thingnes Bø vant verdenscupen sammenlagt med minste margin og isolert sett ble rennet en thriller på mange nivåer. Men dette betydde jo fint lite. Det store spørsmålet under hele rennet var jo bare dette: Hvorfor i all verden konkurrerer de?

Noen timere senere vant Dorothea Wierer fra Italia kvinnenes verdenscup. Også det i et renn med maksimal dramaturgi da Tiril Eckhoff kunne skyte hjem verdenscupen på siste stående med klar ledelse, men bommet tre ganger. Bomskuddene var kanskje symbolet på hvorfor dette ble arrangert. Ja, de avlyste søndagens stafetter og endret fokus: Hvordan komme seg hjem til isolerte land og stengte flyplasser?