Sport

Slik gikk det med VIF-laget som tok sølv i 2010: – En skikkelig gladsesong

Vålerengas siste medalje i Eliteserien kom i 2010, da det ble sølv bak Rosenborg. Moa Abdellaoue scoret nest flest i ligaen før han forsvant til Tyskland og fire VIF-spillere spilte alle 30 kampene. Hvor er VIF-spillerne fra 2010-sesongen nå?

I 2005 vant Vålerenga klubbens hittil siste gull, med Kjetil Rekdal som trener.

Fem år senere tok de klubbens siste medalje i seriesammenheng, da de med 61 poeng ble nummer to i Tippeligaen i 2010. Kun tre spillere spilte regelmessig i både 2005 og 2010: Freddy dos Santos, Morten Berre og André Muri.

– Jeg husker veldig godt fotballen vi spilte. Det var et annerledes år med tanke på spillestil. Jeg som stopper var jo mer kjent som en «enkel» stopper, men det var gøy å være med fremover i banen. Det å gå frem i midtbaneleddet med ballen. Det var et veldig morsomt år. Ting fungerte bra – vi leverte både resultater og underholdning. Det var veldig gøy å spille, sier André Muri til Dagsavisen.

– Det var en skikkelig gladsesong! Vi spilte kjempefotball. I løpet av min såpass lange VIF-karriere var jeg aldri med på å ta så mange poeng. Vi scoret masse mål og spilte feiende flott angrepsfotball, sier Morten Berre om 2010.

OSLO  20101107.
Vålerenga - Tromsø 3-0 på Ullevaal Stadion.
Vålerenga fotball feiret sølvmedaljen etter at de slo Trømsø i eliteseriens siste kamp på Ullevaal stadion søndag kveld.
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Sølvlaget fra 2010. Foto: NTB scanpix

Stor forskjell fra 2005 til 2010

Og Berre har rett. Tallene er ganske ekstreme hvis man ser på gullsesongen i 2005 kontra 2010, selv om det selvfølgelig er viktig å påpeke at det var 26 kamper i 2005 og 30 i 2010:

  • Vålerenga vant i 2005 med 46 poeng og 40 scorede mål, 27 innslupne. Det gir et snitt på 1,7 poeng per kamp, 1,5 scorede mål og 1,03 innslupne mål per kamp
  • Vålerenga ble nummer to i 2010 med 61 poeng og 69 scorede mål, 36 innslupne. Det gir et snitt på 2,03 poeng per kamp, 2,3 scorede mål og 1,2 innslupne mål per kamp.

Les også: Rekdal: - Dette gullet henger høyest av alle (DA+)

Med andre ord – ganske stor forskjell!

– Vi fikk det beste ut av hverandre den sesongen. Alle var så innmari gode. Det var bare synd at RBK var bedre enn oss det året, sier Berre og ler.

Spesielt i juni, juli og august var VIF gode. Da bøttet de inn mål – tre mot Aalesund, fem mot Haugesund, fire mot Lillestrøm borte, fem mot Kongsvinger og åtte mot Start.

– Ja, vi scoret på alt i den perioden der. Da var det ikke så viktig hvem vi spilte mot, for vi visste at vi kom til å ha ballen mest og dominere kampene.

Andresen som trener: – Kan veldig mye fotball

Trener var Martin Andresen. Han kom til VIF som spillende manager etter 2007-sesongen. I 2008 ble det cupgull etter 4-1-seier over Stabæk i finalen, før han i august 2009 la opp som fotballspiller og kun var trener. Han ble nominert til Kniksen-prisen i 2010 etter at VIF tok sølv, og trente klubben til oktober 2012.

– Martin kan veldig mye fotball. Han er en smart fyr med masse kompetanse, sier Muri om sin tidligere lagkamerat og trener.

Om sesongen: 2010-sesongen startet på eventyrlig vis med to mål av Moa i 2-0-seieren over Viking. Deretter ble det uavgjort mot Stabæk borte og Rosenborg hjemme, før sesongens første tap var et faktum, i det som nesten ble tennissifre borte mot Start (3-5). Så fulgte en rekke på fire kamper uten tap som gjorde at VIF befestet sin posisjon i toppen av tabellen.

Sesongens høydepunkt kom nok i 8-1 (!) seieren (og revansjen) over Start i starten av august. Og det var etter at Start tok ledelsen 1-0 etter 12 minutter! Moa med tre mål og Bengt Sæternes med to mål sørget for at det ble en kalasseier. Det var den største seieren i Tippeligaen siden de slo Strindheim 9-2 i 1995!

Les også: Dette er tiårets Vålerenga-lag (2010-19) (DA+)

I september fant laget virkelig formen med fem strake seirer, før seriegullet røk da de tapte 1-3 for Rosenborg på Lerkendal 3. oktober. Likevel var sølvet ganske sikkert – Tromsø, Aalesund og Odd var et godt stykke bak allerede etter halvspilt sesong. Klubben avsluttet sesongen med en sterk 3-0-seier over Tromsø på Ullevaal foran 11.000 tilskuere.

– Det var en fantastisk spillergruppe. Gjengen var veldig fin og det var masse spennende typer. Hele laget og stallen gjorde en kjempejobb på treningsfeltet og i kamp. Vi var samspilte og nesten alle nøkkelspillerne spilte så å si alle kampene. Det var utrolig viktig, sier Muri.

Berre er enig i at spillergruppen var god.

– Det var gøy å gå på trening og gøy å spille sammen. Vi hadde et veldig godt miljø, det er jo ofte det som kjennetegner gode lag.

Slik gikk det med sølvheltene

Vålerenga spilte mye 4-3-3 og 4-2-3-1 den sesongen. Vi skal nå se på de elleve som spilte mest, med kommentarer fra Muri om enkelte av spillerne:

Keeper – Lars Hirschfeld, Canada

Den skallede sisteskansen fra Canada sto samtlige 30 kamper i 2010 og var en av VIFs beste spillere den sesongen. Hadde vært i – hold deg fast – 13 klubber på elleve år før han kom til VIF i 2010. Var i VIF i tre år, før han i januar 2016 skrev under for KFUM. Sto en sesong der før han la opp. 48 landskamper for Canada. Nå keepertrener i FC Edmonton, der han vokste opp.

– Han var en utrolig fin fyr, en skikkelig karakter. Det er ikke mange som strikker på vei til bortekamp, snakker sju språk og leser seg opp på økologisk jordbruk. Lars var en ordentlig god keeper som var gull å ha bak der. Skikkelig lagfølelse mellom keeper og bakre ledd. Jeg har bare positivt å si om Lars, sier Muri om målvakten.

Høyreback – Freddy dos Santos, Norge

Evigunge Freddy var viktig i sølvsesongen i 2010, akkurat som i gullsesongen i 2005. 25 kamper og to mål i 2010. La opp etter 2011-sesongen, etter ti år i Vålerenga (1994-97 i Skeid, 1998-01 i Molde). Endte på 245 kamper og 38 mål for VIF. 23 aldersbestemte landskamper, ingen A.

Midtstopper – André Muri, Norge

Spilte også i 2005-sesongen, da det ble gull. I 2010 spilte Muri alle 30 seriekampene og var en bauta bakerst. Kjempesesong. Kom fra Stabæk foran gullsesongen i 2005. Ble i VIF i ti år, frem til han la opp på toppnivå i 2015. Har siden den gang spilt menn 33 år 11er 1.divisjon med Bærum. Fikk over 200 kamper for VIF og scoret 13 mål. Spiller nå basketball for Asker i 2. divisjon!

Les også: Michael ga Vålerenga seieren i generalprøven, men Dønnum måtte ut med skade (DA+)

Midtstopper – Stefan Strandberg, Norge

Kom tilbake fra utlån foran 2010-sesongen fra Bryne og forsterket laget umiddelbart. Spilte 28 av 30 kamper og dannet en solid duo med Muri. Ble i VIF i 2011-sesongen også, før han signerte for Rosenborg. Fikk fire sesonger i RBK, før det ble utenlandsopphold med variert hell – tre sesonger i Krasnodar i Russland, en hel sesong i Hannover på lån i 2. Bundesliga, en halv sesong i Ural i Russland og nå er han i italienske Trapani i Serie B.

– Vi var ganske like. Noenlunde lik fysikk. Han hadde en god pasningsfot. Det fungerte bra sammen, vi utfylte hverandre. Begge håndterte det å gå i midten med ball bra.

Venstreback – Andreas Nordvik, Norge

Fast på venstrebacken til VIF i sølvsesongen med 26 kamper. Var i Rosenborg fra 2007-10, samt på lån i VIF i 2009. Vært innom seks klubber siden han forlot Oslo-klubben i 2013. Spiller nå for Byåsen.

Sentral midtbane – Harmeet Singh, Norge

Singh var bare 20 år i 2010, men likevel spilte han i alle 30 kampene. Scoret i tillegg fem mål. God ballspiller som likte å ha ball i beina. Ble spådd en meget lysende fremtid etter den gode 2010-sesongen. Var i VIF frem til 2012, før – hold deg fast – karrieren så slik ut: Feyenoord fra 2012-14 (slet mye med spilletid, bare sju kamper over to sesonger), Molde fra 2014-15 (fast i begge sesongene), Midtjylland i én måned (har aldri sagt hva grunnen var til at han forlot klubben med en gang), tilbake i Molde i 2016 (fast), Wisla Plock i Polen i en kamp (han terminerte kontrakten grunnet familiære årsaker), Kalmar fra 2017-18, Sarpsborg 2018 (fast) og finske HJK i 2019 (elleve kamper før klubben og Singh ble enig om å terminere kontrakten etter at Singh var langtidsskadd). Klubbløs for øyeblikket, men han har sagt at han er nær en norsk klubb nå.

Sentral midtbane – Kristofer Hæstad, Norge

Var en av spillerne som ble hentet inn med en gang Martin Andresen tok over. Var en viktig brikke i 2010 med 27 kamper og tre mål. Var fast fra 2008 til 2013. I 2014 slet han med spilletid. Ble i slutten av mai kjøpt ut av kontrakten, før han la opp en måneds tid senere etter mye slitasje på kroppen, som han selv sa. Fikk 27 landskamper.

– «Doffen» var superviktig, vi var helt avhengig av å ha intensiteten hans i laget. Han var alltid på. Alle hadde respekt for han. Et midtpunkt og bindepunkt for laget. Sørget for at vi alltid var på topp, og at maskineriet var velsmurt. Han var viktig for at vi klarte å levere opp mot vårt beste.

Offensiv midtbane - Mohamed Fellah, Norge

Litt like type som Singh. Mer rettet mot mål. Litt mer offensivt anlagt enn Harmeet. Fyrte nok av flere skudd utenfor 16-meteren enn Harmeet. En utrolig god spiller som fikk mye ødelagt med beinbrudd. Veldig viktig den sesongen.

Venstrekant – Luton Shelton, Jamaica

Jamaicaneren banket inn 12 mål på 28 kamper fra sin kantposisjon. Så rask at man nesten ikke trodde på det. Kom fra Sheffield United 1. juli 2008, men etter bare en halv sesong i VIF dro han på lån til Aalborg. Var der i et halvt år, så i VIF fra juli 2009 til august 2011. Vant også cupgull i 2008. Totalt fire målgivende og 17 mål på 59 kamper for VIF, sterkt. Ble høsten 2018 rammet av den dødelige nervesykdommen ALS.

– Superviktig for oss. Da han fant rollen sin var han en kjempetrussel for et hvert lag. Han hadde en ekstrem fart, og han skapte så mye plass når hadde ballen. Han var i særklasse raskest, sier Muri, og forteller morsomt:

– Han var ikke alltid så positiv til ting som ikke hadde med fotballen å gjøre. Han var ikke så fornøyd med testingen. Vi hadde 40 meter test. Først løp han uten å knyte skoa. Da «jogga» han inn til nesten rekord. Så knøt han skoa og løp to ganger på 4.47. Det er jo helt sykt fort! Vi andre var jo glade om vi kommer under 5. Han løp et løp, så løp han ikke mer. Det var helt ekstremt!

Les også: Dette er Vålerengas mest salgbare spillere (DA+)

Høyrekant – Morten Berre, Norge

Spilte i alle 30 kampene den sesongen, seks mål. Kom til VIF fra Viking i 2003, og var 12 år i VIF.  Klubbens mestscorende spiller med sine 78 mål. Ga seg i VIF i en alder av 40 år i 2015. Har siden den gang vært spiller og trener i Skeid, og spilte faktisk tre 2.divisjonskamper så sent som i 2017. Spilt elleve minutter A-landslagsfotball da han kom inn for Thorstein Helstad mot Nord-Irland i 2001!

– Et kapittel for seg selv. En utrolig fin fyr å ha i laget. Alltid i godt humør. En luring som så løsninger hele tiden. Flink til å søke og finne ut av ting. Alltid målfarlig. Veldig god spiller som var en ordentlig trussel. Ingen åpenbare svakheter.

Spiss – Moa Abdellaoue, Norge

Var meget god i 2010. Så god at han – etter å ha scoret 15 mål på bare 20 kamper - ble solgt til Hannover i august 2010, midt i sesongen. Var til slutt ett mål bak toppscorer Baye Djiby Fall (16 mål på 28 kamper). Etter tre sesonger i Hannover og to i Stuttgart var han tilbake i Vålerenga, der det ble 34 kamper og ni mål i Tippeligaen. La opp i desember 2017 etter utallige kneskader. Trist avslutning på en meget god karriere.

– Moa var viktig for oss. Han hadde en utfordrende spissrolle alene, men han var mye av nøkkelen til suksessen den sesongen. Han behersket alle deler av spillet og var en komplett spiss. Noe av det mest komplette som har vært i Eliteserien. Han var også god defensivt og flink til å sette press fra toppen.

Benken:

Bengt Sæternes – 25 kamper, 7 mål. Huskes vel først og fremst for hattricket i cupfinalen i 2004 for Brann. Hadde flere innhopp fra benken i 2010 og startet da Moa forsvant. En notorisk målscorer, scoret 11 mål på 28 kamper for VIF i 2009. Sju landskamper for Norge. La opp etter ett år i Viking fra 2010-2011.

Bojan Zajic – 20 kamper, 4 mål. Mr. Skuddfinte! Mannen som har herjet på Twitter de siste årene var også en viktig brikke i VIF fra 2007 til 2013 med over 150 kamper for klubben. Lang og slepen tekniker med et godt blikk for spillet. To landskamper for Serbia. Er nå assistenttrener i Sandnes Ulf, den siste klubben han spilte i før han la opp i 2017.

Amin Nouri – 19 kamper, 0 mål. Var bare 20 år i 2010, men kunne ikle flere posisjoner på banen. I tøff konkurranse med sterke forsvarsspillere klarte han aldri å skaffe seg en fast plass på 2010-laget. Er tilbake i Vålerenga etter spill i Start, Brann og Oostende. Kniver med Christian Borchgrevink om en startplass på høyreback denne sesongen.

Mos Abdellaoue – 18 kamper, 5 mål. Også han slet med å etablere seg, men det ble mange innhopp på lillebror Abdellaoue. Er nå i Sarpsborg. Tre landskamper.

PS. Dagsavisen har ikke lyktes i å få en kommentar til saken fra Martin Andresen, tross gjentatte forsøk.

Mer fra Dagsavisen