Bråthen får ny rolle i skiforbundet: – Sikker på at dette vil ta hoppsporten videre

Utfallet på konflikten kommer overraskende på mange. Den siste tiden har mye tydet på at skiforbundet var i gang med en oppsigelsesprosess mot Bråthen. Forrige uke var partene i et drøftelsesmøte.

– Selvfølgelig er jeg lettet, sa Bråthen på vei inn til pressekonferansen på Ullevaal stadion torsdag ettermiddag.

Enigheten går ut på at Bråthen fortsetter som sportsansvarlig i hopp de fire neste årene. Han går inn i en ny rolle som landslagssjef og gir fra seg sine administrative oppgaver. Det vil bli ansett en egen sportssjef som tar over disse, og denne stillingen vil bli lyst ut.

Grepet gjør at Bråthen ikke lenger skal rapportere til skiforbundets generalsekretær Ingvild Bretten Berg.

– Jeg er sikker på at denne avtalen kan ta hoppsporten og skiforbundet videre. Vi gleder oss til å ta fatt på den delen av jobben som er viktig. Jeg kan bruke mine gode egenskaper i den nye stillingen, sa Bråthen.

Den nye rollefordelingen ble foreslått allerede i slutten av september. Bråthen og hoppkomiteen godtok forslaget, men skistyret ga tommel ned. Ledelsen kunne ikke gå med på det de mente var å la Bråthen få velge sin egen leder.

Ideen var å la Ståle Villumstad rykke opp og bli administrativ sjef. Villumstad har de siste årene vært arrangementssjef under Bråthens ledelse.

[ Bråthens drøftelsesmøte avblåst: – Ikke nødvendig ]

Dropper søksmålet

Torsdag var skipresident Erik Røste glad for å ha funnet en løsning. Han erkjente at konflikten hadde pågått for lenge.

– Det er ingen tvil om at dette har vært en vanskelig sak, sa Røste på pressemøtet.

Han la til at forhandlingene kom på plass onsdag. Etter hektisk møtevirksomhet i mange timer kom partene fram til en avtale.

– Vi ble veldig raskt enige om en ramme, men det tar litt tid når man skal få det juridiske med. Vi er veldig glade for at vi kan presentere en løsning. Det har vært en god tone i diskusjonene, sa skipresidenten.

Bråket rundt Bråthens ansettelse ble kjent for offentligheten 17. august. Da ble det klart at Norges Skiforbund ønsket å avslutte arbeidsforholdet ved ikke å forlenge hoppsjefens midlertidige kontrakt. Den hadde utløp i april neste år.

Senere valgte Bråthen å saksøke skiforbundet, og han framsatte krav om fast ansettelse i jobben han har hatt på midlertidige avtaler siden 2004. Torsdag ble det klart at han dropper den rettslige prosessen.

Skiforbundet skal dekke halvparten av Bråthens sakskostnader.

Støtte i miljøet

Mange utøvere, trenere og sponsorer i hoppmiljøet har stilt seg bak Bråthen i konflikten. Flere sponsorer for hopplandslaget har truet med å avslutte sine økonomiske avtaler med skiforbundet.

Nylig trakk tidligere storhopper Per Bergerud seg fra hoppkomiteen som følge av konflikten.

Ledelsen i Norges Skiforbund har på sin side begrunnet ønsket om å avslutte Bråthens arbeidsforhold med hoppsjefens atferd og kommunikasjonsform. Den er blitt beskrevet som uakseptabel.

– Bråthen erkjenner at han kommunikasjons- og samarbeidsform i noen sammenhenger har vært kritikkverdig, sa Røste i sin redegjørelse torsdag.

Han la til at skiforbundet også burde i enkelte tilfeller burde ha tatt opp forholdene på et tidligere tidspunkt.

– Saken har vært en belastning for alle involverte, oppsummerte NSFs generalsekretær Ingvild Bretten Berg.

Underveis i saken har det vært lansert ulike kompromissforslag, men først torsdag lyktes det partene å finne en løsning. Mange i skimiljøet har vært kritisk til skiforbundets håndtering av saken. Onsdag ble det kjent at Buskerud skikrets ikke lenger har tillit til skistyret og krever et ekstraordinært forbundsting.

[ Buskerud skikrets krever ekstraordinært skiting ]

---

Tidslinje om Clas Brede Bråthen og konflikten med Norges Skiforbund:

* 17. august: TV 2 avslører Norges skiforbunds beslutning om å avslutte Clas Brede Bråthens kontrakt som hoppsjef. I et brev krever trener Alexander Stöckl, utøverne og resten av hoppavdelingen at forbundet beholder Bråthen.

* Et brev VG publiserer viser at Bråthen allerede i desember 2020 ble truet med sparken etter at han i et Dagbladet-intervju blant annet kom med kraftig kritikk av manglende likestillingsfokus i eget forbund og at dette var årsaken til utsettelsen av verdenscuprennet for kvinner på Lillehammer.

* 20. august: Bråthen varsler at han vil saksøke skiforbundet og kreve fast ansettelse.

* 21. august: Hoppkomiteen i Norges Skiforbund sier at samarbeidsproblemer er årsaken til at Bråthen ikke får fornyet kontrakt.

* Fem dager senere går styret i skiforbundet ut og støtter hoppkomiteens avgjørelse om ikke å forlenge kontrakten til Bråthen.

* 3. september: Sponsorene for hopplandslaget truer med å avslutte sine økonomiske avtaler med skiforbundet. Skiforbundets generalsekretær Ingvild Bretten Berg svarer med at «vi kan ikke sette penger over arbeidsmiljøet».

* September: Generalsekretær Berg beklager at Bråthen har avvist tilbudene om to ulike faste stillinger. I forslagene var «administrativt arbeid og lederoppgaver» ikke medregnet.

28. september: Bråthen leverer stevning til Oslo tingrett der han blant annet krever fast ansettelse. Det kommer også fram at han har godtatt et kompromissforslag som hoppkomiteen stiller seg bak. Dette skal diskuteres med Norges Skiforbund.

30. september: Skiforbundet avviser det nevnte kompromissforslaget og forklarer det med at de ikke kan godta Bråthens krav om å få velge sin egen leder. NSF åpner for å starte en oppsigelsesprosess.

1. oktober: Hoppernes hovedsponsor, LO, stanser midlertidig pengestøtten til Norges Skiforbund.

4. oktober: Skiforbundet mottar stevningen i søksmålet fra Bråthen. Tilsvarsfristen er 20. oktober.

5. oktober: Bråthen blir kalt inn til drøftelsesmøte med skiforbundet. Det er obligatorisk i en oppsigelsesprosess.

9. oktober: Per Bergerud trekker seg fra hoppkomiteen i protest.

14. oktober: Skiforbundet og Bråthen møtes til drøftelsesmøte.

21. oktober: Partene ble torsdag enige om en løsning. Bråthen går over i en ny rolle som landslagssjef på en fireårsavtale, men fratas administrative oppgaver.

---