Sagens siste svev

Kommentar: Reidar Sollie

Det er selvfølgelig helt feil at Anette Sagen gjør sitt siste hopp i Holmenkollen midt i ettermiddagsrushet i ettermiddag, men at kvinnenes Kollenrenn er plassert slik minner oss bare om at hoppjentene fortsatt har en vei å gå. Rennet er knapt markedsført. Det er guttas ekstra hopprenn lørdag kveld, i tillegg til det tradisjonelle rennet søndag, som er årets nye påfunn i Kollen.

Anette Sagen ser ikke på seg selv som den kvinnesakskvinnen hun framstilles som. Men enten hun vil eller ikke, har hun vært pioneren i kvinnelig skihopp. Ja, det fantes kvinnelige skihoppere i god tid før andre verdenskrig, men Sagens kamp for å få idretten inn i verdige former, handler om vår tid. Altså 2000-tallet. Dette er merkesteinene:

*I junior-VM i 2004 fikk ikke Anette Sagen medalje og nasjonalsangen ble ikke spilt. VM for kvinner var bare en kuriositet.
*Foran et renn i Vikersund i 2004 fikk de beste kvinnene tilbud om å være prøvehoppere. FIS' hoppsjef Torbjørn Yggeseth nektet. Etter mye styr fikk noen få likevel hoppe. Anette Sagen satte sin personlige rekord på 174,5 meter.
*I VM i Liberec i 2009 fikk jentene sitt første offisielle VM. Anette Sagen vant bronsemedalje.
*Foran OL i 2010 i Vancouver gikk Sagen og 14 andre jenter til sak mot arrangøren med krav om at enten fikk jentene delta eller mennenes renn ­avlyses. Saken ble avvist av Høyesterett i British Colombia.
*Til åpningsrennet i nye Holmenkollbakken 3. mars 2010 ble Anette Sagen stemt fram som den første hopperen som skulle sette utfor i den nye bakken. Men Bjørn Einar Romøren og noen andre karer hoppet i bakken kvelden før. Det ble mye offentlig støy og Romøren ble utestengt fra de to neste verdenscuprennene.
*6. april 2011 er Sagens største seier. På styremøte i IOC (den internasjonale olympiske komité) i London ble det bestemt at kvinnehopp skulle inn på OL-programmet fra 2014 i Sotsji. Det skjedde. Sagen var ikke sportslig kvalifisert, men ble invitert som æresgjest.

Og det siste er paradokset i hennes egen karriere. Mens hun har tatt kampene i bakrommene og tatt all belastningen med å fronte sakene år etter år, har hun blitt passert sportslig. Derfor fikk hun ikke være med i det historiske OL-rennet. Og da hun kjempet seg tilbake etter skade i år, skjedde det samme med VM i Falun. Ingen Anette Sagen-deltakelse der heller. Da forsvant den sportslige motivasjonen. Det er til å forstå.

Det kan hun ta som honnør for sin egen virksomhet. Internasjonalt har nivået blitt mye bredere, og dagens beste utøvere kommer fra USA, Japan og Mellom-Europa. Sagen lander til 20 i stil uansett som en ­klassisk hopplegende.

[ reidar.sollie@dagsavisen.no ]