Røthe takket lagkameratene for at han er tilbake

Av Egil Sæther

BEITOSTØLEN:  30-åringen fryktet sist sesong at karrieren kunne være over. Etter hvert fikk han en diagnose som kalles spondyloartritt, som er en kronisk revmatisk lidelse som i Røthes tilfelle rammet rygg og hofter.

Mens landslagskameratene herjet i Sør-Korea, var Røthe i en langt mer fortvilet situasjon hjemme i Norge.

– Da de andre var i OL og strebet og kjempet om gjeve medaljer, så satt jeg i sofaen eller lå på gymmatta og prøvde å tøye og bøye ryggen flere ganger om dagen. Jeg var hos fysioterapeut for å bli knadd, jeg var i basseng for å gi kroppen varme, og jeg våknet om natta fordi jeg slet med å ligge. Jeg sto opp og måtte bare gå meg noen runder i leiligheten og gå tilbake for å legge meg for å forsøke å sove litt.

Røthe sier at det var mye dritt og at det heller ikke bare var fysiske utfordringer. Det slet og tæret også på det mentale.

– For det første er det vondt, for det andre blir du irritert på deg selv og alle rundt deg. Du sover lite, og batteriet blir fort tomt. Det er mye som er dritt.

Hjelp

Etter hvert fikk han god fysiologisk hjelp og fant øvelser og medisiner som fungerte. Han slo tilbake mot tampen av sesongen og vant femmila i Alta i NM del to.

En stund fryktet han at landslagsplassen ville ryke.

– Det er litt rart. Da jeg så at de andre gikk på ski i OL og jeg hadde det kjipt, så brukte jeg det som motivasjon for å få kroppen i orden igjen, at jeg skulle komme tilbake. Rennet i NM betydde ikke mye mer enn at kroppen fungerte bra igjen. Det brukte jeg som motivasjon for å komme meg tilbake til der jeg er nå igjen. Jeg beviste overfor meg selv og Vidar (landslagssjef Løfshus) som styrer skuta at jeg fortsatt kan gå fort på ski. Det er lett å si til Vidar at jeg er tilbake igjen en vakker dag, men det nytter ikke bare å prate, du må prate med beina også.

Røthe er definitivt med igjen. Ryktene har gått om en god treningssommer, og fredag ble han nummer tre i klassiskrennet.

Støtte

Landslagsgutta har dominert helt på Beitostølen, og nettopp støtten fra dem var viktig for Røthe da det buttet som mest.

– Jeg setter utrolig stor pris på den tilliten jeg har fått fra Vidar og landslagstrenerne, og ikke minst på støtten fra resten av gruppa. Jeg har vært på lag i mange år og aldri opplevd å ha vært så nær dem som jeg er på lag med. Vi drar hverandre framover gjennom hele sommeren og høsten, og dette er ikke noe jeg sier for å si det. Vi er gode kompiser, det er stor takhøyde på det vi sier til og om hverandre. Vi er dønn ærlige. Er det noe som skurrer, så tar vi det opp. Er det noen som vi ser trenger et klapp på skulderen, får de det.

Røthe sier at lagkameratene fulgte ham tett opp da han var som lengst nede og trøblet som mest.

– Etter OL fikk jeg utrolig mange meldinger og telefoner fra dem som var i OL. Det var også en av hovedgrunnene til at jeg gadd å fortsette. Hadde jeg hatt folk imot meg på lagets som ikke hadde sett meg, så hadde jeg nok gitt meg. (NTB)

Langrenn på Beitostølen søndag:

Menn, 15 kilometer fri teknikk:

1) Sjur Røthe, Norge 33.45,7, 2) Simen Hegstad Krüger, Norge 0.11,1 min. bak, 3) Martin Johnsrud Sundby, Norge 0.11,8, 4) Hans Christer Holund, Norge 0.39,0, 5) Chris André Jespersen, Norge 0.45,7, 6) Jan Thomas Jenssen, Norge 1.01,6, 7) Andrew Musgrave, Storbritannia 1.07,8, 8) Harald Østberg Amundsen, Norge 1.09,3, 9) Vebjørn Turtveit, Norge 1.10,2, 10) Mathias Rundgreen, Norge 1.10,5.

Kvinner 10 kilometer fri teknikk går senere søndag.