Pust med magen

APEROPET: Rasismesakene popper opp. Hva er fornuftige straffer?

Etter tre rasismesaker på de siste tre serierundene i Eliteserien i fotball overgår man hverandre med å kreve lange straffer. Nå må vi alle roe ned og puste med magen.

Vi er alle enige om at rasisme ikke hører hjemme i fotballen. Vi er også skjønt enige i at nedsettende kommentarer på kjønn, seksualitet eller religion heller ikke har noe med idretten vi elsker. Men løser vi problemet ved å sette folk i gapestokk og utestenge de for evig og alltid?

Vi har alle sagt ting vi ikke burde ha sagt. Vi har alle vært skyldige i en eller annen form for rasisme. Kanskje det var akseptabelt den gang da, og kanskje vi aldri i verden ville sagt det samme i dag.

Jeg vokste opp på Lørenskog på 80- og 90-tallet, og på den tida var gruppa Bjelleklang kommunens stolthet. A capella-gruppa, som tok kjente melodier og la på norsk tekst, var hyppig på NRK og i radioen. Én av sangene var «Neger på Rasta». «Ingen» syntes det var noe galt den gangen, og Romerikes Blad hadde til og med et intervju med en mørkhudet person på Rasta som synes dette var veldig morsomt. I 2020 hadde ikke dette fungert, men var Bjelleklang en rasistisk gruppe? Nei, de var et produkt av sin tid.

Vi har alle en fortid vi kan vokse vekk fra. Vi kan alle endre tankesettet vårt. Vi kan alle bli smartere og mer opplyst.

Dessverre er det noen som har utviklet seg litt langsommere enn folk flest. Noen som ikke har fulgt med i timen om hva som er innafor og hva som burde bli gjemt i kjelleren. Noen som ikke vet at det å kalle en mørkhudet person for apekatt ikke er sosialt akseptert i 2020. Ei heller å kalle noen «soper».

Det er fire uker siden Amahl Pellegrino fikk slengt rasistiske ytringer mot seg etter en kamp i Ålesund. Da Aalesund skulle straffe supporteren som sjikanerte Pellegrino ble det, etter noen dager, bestemt at han blir utestengt fra lagets kamper ut 2021-sesongen. Det ble ramaskrik i hele landet over at vedkommende ikke ble straffet hardere. Så da en vakt i Sandefjord ropte rasistiske ting mot Vålerengas Ousmane Camara i den påfølgende serierunden, ga daglig leder Espen Bugge Pettersen beskjed om at vedkommende var uønsket på livstid.

Heller ikke i den forrige serierunden slapp vi unna. En Start-supporter ble tatt i å rope nedsettende ting mot Sandefjords Brice Wembangomo. Vedkommende fikk 60 kampers utestengelse fra Sør Arena. Det tilsvarer knappe fire år. Hvor lang tid skal noen sitte i gapestokken for en feil de allerede angrer på? Det blir for enkelt om klubbene slenger ut en utestengelse og med det tro at rasismen er borte.

Når det skjer tre ganger på tre serierunder stikker problemet med rasismen dypere enn at det løses med en holdningskampanje fra Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund. Samtidig må man kalle en spade for en spade og ikke overreagere. Det er menneskelig å dumme seg ut, men det er også menneskelig å lære av sine feil. Derfor blir flere år i fryseboksen og gapestokken veldig feil.

I Vålerenga tok vi dette oppgjøret på midten av 90-tallet, og i 1996 så «Vålerenga mot rasisme» dagens lys. I både klubbens og Klanens vedtekter er det nulltoleranse for ikke bare rasisme, men også fordommer basert på nasjonalitet, legning og tro. Det er fint at spillerne gir rasisme rødt kort før en kamp, men kampen mot rasismen er noe som må jobbes med sju dager i uka, 365 dager i året og gjerne på grasrotnivå.

Først da kan man opplyse den mest langsomme av oss.