I november i fjor meldte Norges Idrettsforbund og olympiske komité inn sin interesse for å arrangere OL/Paralympics 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOC). I dag sendes den formelle søknaden, pluss rundt fire millioner kroner som er prisen for i det hele tatt å søke på disse lekene.
Sammen med søknaden ligger det også ved et brev fra kulturminister Thorhild Widvey.
- Der tar hun forbehold om retten til å forhandle med IOC om premissene for et OL-arrangementet, sier idrettspresident Børre Rognlien til Dagsavisen.
- Og blir vi i sommer utpekt som en av de tre finalistene til å arrangere OL, har vi et halvt år på oss til å forhandle med IOC om det såkalte arrangementscharteret, fortsetter han.
Norge bestemmer
Børre Rognlien er overbevist om at det er Norge som kommer til å legge premissene for arrangementet.
- Ja, jeg er trygg på at vi kommer til å arrangere et OL etter norske premisser og norske verdier. Blir vi en av finalistene, har vi en betydelig mulighet til å påvirke IOC.
Han er også forundret over at så mye av reaksjonen nå retter seg mot IOC.
- Det IOC vi hadde i 1994 (Lillehammer-OL, vår anm.) var jo, under Samaranchs ledelse, noe ganske annet enn det IOC vi har i dag. Det har skjedd mye med IOC under 12 år med Jacques Rogge, et reformarbeid som videreføres av den nye IOC-presidenten Thomas Bach.
- Det finnes ingen logikk i at IOC skal være en større anstøtsstein nå enn det var i 1994, fortsetter Børre Rognlien.
Ingen walk over
Børre Rognlien møtte Thomas Bach, blant annet sammen med statsminister Erna Solberg, under OL i Sotsji.
- Naturligvis måtte han forholde seg nøytral, men det er ingen hemmelighet at han sa at han var glad for at Norge søkte, forteller han.
- Vi kom blant annet i en diskusjon om kvinnehopp, som jo ble arrangert for første gang i et OL, og om vi ønsket mer kvinnehopp, eller kanskje mikshopp. Da sa han at IOC ville lytte til enhver søker om endringer i programmet, legger han til.
Børre Rognlien tror imidlertid ikke at det blir noen walk over for Norge når Oslo nå søker. Han regner med sterk konkurranse fra konstellasjonen Polen og Slovakia.
- Husk at Polen er en sterk vinternasjon, sier han.
Norge søker nå uten at det ligger en statsgaranti i bunn. Den vil ikke kunne komme før til høsten. Får Oslo ikke en slik garanti, må OL-søknaden trekkes.
- Det samme kan vi gjøre hvis vi ikke får gjennomslag for våre synspunkter i IOC, sier Børre Rognlien.
tor.karlsen@dagsavisen.no
OL-kampen
14. mars 2014: Frist for innlevering av første søknad til IOC.
Juli 2014: IOC velger 3-4 kandidater som går videre til neste søkerrunde.
Høst 2014: Stortinget bestemmer om Oslo skal få statsgaranti, noe som er helt nødvendig.
7. januar 2015: Kandidatbyene må levere ferdig utarbeidet søknad.
31. juli 2015: IOC kunnegjør hvilken kandidat som får OL og Paralympics i 2022.
Kandidater: Oslo, Almaty (Kasakhstan), Beijing (Kina), Lviv (Ukraina), Krakow/Jansa (Polen/Slovakia)