Oldrup Jensen har ikke lagt bort utenlandsambisjonen: – Har noe å bevise

MARBELLA (Dagsavisen): 14. februar ble det bekreftet at midtbanemannen Fredrik Oldrup Jensen (26) hadde skrevet under for Dag-Eilev Fagermos Vålerenga, og at han ville slutte seg til treningsleiren i Marbella.

Oldrup Jensen kom fra belgiske Zulte Waregem, der det etter hvert ble lite spilletid. Siden overgangen til belgierne sommeren 2017, har 26-åringen vært på lån hos både IFK Göteborg og gamleklubben Odd. Nå er han en del av Fagermos ferske VIF-prosjekt.

– Det har vært enkelt å komme inn i gruppa. Det er veldig ålreit å starte med en slik treningsleir. Da blir man bedre kjent, sier Oldrup Jensen til Dagsavisen om starten i VIF.

Han ble lenge koblet til Odd, men valgte til slutt å gjenforenes med sin gamle sjef, Dag-Eilev Fagermo.

Les også: Han er et av Norges største keepertalenter. Snart går kontrakten hans med Vålerenga ut (DA+)

Ny utfordring

– Hvorfor valgte du Vålerenga over Odd?

– Odd for meg vil alltid være interessant. Jeg er jo fra Skien, og hadde en fin tid der. Men det var litt den utfordringen som fristet med Vålerenga. Jeg synes det virker spennende med VIF nå. Jeg håper vi kan få til å dra i samme retning, og at vi kan være med å kjempe om det som er morsomt i fotball, svarer han.

Saken fortsetter under bildet

Fredrik Oldrup Jensen gjenforenes med gamlesjefen. Foto: Jørn H. Skjærpe

– Er det en trygghet for deg at Fagermo er trener?

– Nja. På en måte, han vet jo i hvert fall hvilken spiller jeg er. Det er ikke sånn at han henter meg nå, men så plutselig ønsker seg en helt annen type. Ut over det vil jeg ikke si at det er en trygghet. Jeg må på lik linje med resten vise at jeg fortjener å få spille. Så det er ingen hvilepute.

– Hva gikk galt for deg i Belgia?

– Sikkert flere ting, men hovedtingen følte jeg var at det ble litt «mismatch» med hva jeg sto for og hva treneren ønsket i den rollen. Etter hvert var han ganske tydelig på at han ønsket seg mer en «brøytebil» enn en sekser som skulle styre pasningsspillet. I hans hode var det andre spillere på banen som kunne styre. Sekseren skulle i stedet bryte opp. Så skal jeg si én hovedgrunn, var det nok det. Vi hadde litt forskjellig syn på den rollen, mer enn at det var jeg som var i dårlig form, sier Oldrup Jensen.

Les også: Her er stopperprofilen tilbake i VIF-drakt etter 276 dager på sidelinja (DA+)

Kynisme

– Det høres kanskje litt rart ut, men jeg føler jeg selv at jeg tok ganske godt vare på mulighetene jeg fikk der. Men fotballen er jo slik at det er synet til én mann som avgjør om du spiller ikke. Slik er fotballen, det må man bare godta. Da var det bedre for meg å finne en plass jeg kan spille. Vise hva jeg var god for, legger han til.

– Hvordan var det å være ute i kulden i Belgia?

– Først og fremst er det veldig stor forskjell på hvordan man blir behandlet. For egen del hadde jeg det egentlig fint. Det er ikke sånn at jeg slet og var ensom. Hadde jeg spilt mer, ville jeg trivdes veldig godt der nede. Men det er en helt annen kynisme. Hvis du ikke er i planene, er klubben villig til å gjøre mye mer for å vise det. I Norge blir alle i troppen tatt godt vare på, også om man ikke er ønsket med videre. På det området er det veldig stor forskjell, forklarer han.

Les også: Lynving tror på gullstrid for Vålerenga (DA+)

Oldrup Jensen trekker så fram et eksempel på profflivets kynisme.

– Da jeg først kom til Belgia, hentet klubben også en unggutt fra Israel. Han flyttet for første gang ut fra landet sitt. Og en annen, en spiller fra Nigeria, gikk kanskje tre måneder uten å få lov til å debutere. Så får de en dag bare beskjed om å komme på trenerens kontor. De møter opp på trening, får beskjed av treneren: Dere kan pakke sakene og gå ned på B-laget. Og da fjerner klubben tilgang til garderober, treningssenter. Da er du ikke en del av laget mer, da. Jeg har aldri vært i nærheten av å oppleve noe sånt før, sier 26-åringen.

Like ille var det ikke for ham personlig.

– Jeg spilte jo litt, så det var mer at jeg ikke spilte nok som var grunnen til at jeg ville vekk, ikke det at jeg var helt krise. Så det var en litt annerledes situasjon. Men det er jo sånn det er, da. Når man kommer til Norge, så  skjønner man at man har det ganske bra her. I utlandet blir du behandlet veldig som en vare. Det er ikke noe problem for min del, jeg føler selv at jeg taklet det ganske bra, sier Oldrup Jensen.

Vil ut igjen

Opplevelsen har ikke avskrekket ham fra en ny utenlandsdrøm.

– Jeg har jo tenkt på det (utlandet). Når man drar ut, ser man jo for seg at man skal spille seg til fast plass og så kanskje dra videre. Nå som det ikke ble slik, så har jeg litt i bakhodet at jeg har lyst å bevise at jeg har noe i internasjonal fotball å gjøre. Så den utenlandsambisjonen er jo der, jeg kjenner på den, sier han ærlig.

– Men fotball er morsomt når man spiller uke inn, uke ut. Akkurat nå var det viktig for meg å spille. Men jeg har lyst til å vise at jeg har noe i utlandet å gjøre.

Les også: Fagermo: – Vi er ikke godt nok trent (DA+)

– I sosiale medier gjøres det et poeng av at du «bare» har skrevet under for to år med VIF. Har det en sammenheng med utenlandsambisjonen?

– Nei, utenlandsdrømmen er mer en drøm. Jeg kan ikke gå og tenke så mye på det i hverdagen. Nå er det to år i VIF, og to år er ganske lenge i fotball. Nå satser jeg på å ha to gode år her, så får vi se. Det er heller ikke noe i veien for å forlenge med VIF, hvis klubben vil ha meg videre etter de to årene. Vi får se hva som skjer.