Nye 30 millioner til langrenn

Av Egil Sæther

Avtalen mellom Norges Skiforbund og Sparebank 1 ble underskrevet under NM-dagene på Gåsbu i helgen. Den trer i kraft fra 1. mai 2018.

Inkludert i avtalen gjelder at de paralympiske landslagsutøverne i langrenn får et grunnstipend på samme nivå som de funksjonsfriske de månedene utøverne er på lag. Initiativ rettet mot barn og breddeidrett står sentralt i den nye avtalen.

– Paralaget blir en del av denne avtalen siden også vi får stipend, og det er vi kjempeglad for. Det vil gjøre satsingen veldig mye enklere for mange på det laget. Det blir noen variasjoner i beløp ut fra hvor mange måneder i året den enkelte er på lag, men dette vil uansett gjøre det lettere å satse. Dette er utøvere som ikke har veldig mange inntekter, men som har mange utgifter knyttet til trening til verdenscupen. Alt er godt å ha med seg på veien, og det vil gjøre en stor forskjell for mange av utøverne, sier Birgit Skarstein til NTB.

Skarstein er Norges mest profilerte paralympiske langrennsløper. Hun traff blant andre verdens beste mannlige skiløper Johannes Høsflot Klæbo på stadion under NM.

Pengene er øremerket idrettsaktivitet. Skarstein mener dette er en investering for framtida.

– Jeg synes det er veldig fint at skiforbundet og langrenn, som er vår nasjonalsport, har en slik sterk kraft i samfunnet. Denne avtalen er med på å prege samfunnet vårt i dag og for framtida, sier Skarstein.

Mange penger

Sparebank 1 har vært norsk langrenns hovedsponsor i tre år allerede.

– Det er 15 millioner fordelt over to år. Hvis det er en sport som virkelig er folkesport, så er det langrenn, og dette passer veldig godt for filosofien vår. Vi skal være banker for folk flest. Det er flott at vi har fått grunnstipendet til paralympicslandslaget opp på samme størrelse som de ordinære landslagsdeltakerne, sier Richard Heiberg, styremedlem i Sparebank 1-alliansen.

– Johannes Høsflot Klæbo har vært en av utøverne som har vært opptatt av den såkalte byttehandeldagen? Det er kostbart å drive med langrenn i Norge?

– Det er en viktig del av avtalen som tar den ned på det lokale plan. Det står mye skiutstyr og støver ned i garasjer og kott som ikke blir brukt, samtidig som det er et utstyrshysteri, og når noen ikke har bruk for det lenger arrangerer lokale idrettslag byttehelger. I fjor fikk nesten 30.000 ski- og skopar nye eiere, sier Heiberg.

Ingen selvfølge

– Både skiforbundet og idretten generelt har trøblet med omdømmet i de siste årene. I hvilken grad har det påvirket sponsorat?

– I de dialogene vi har ser vi at skiforbundet tar grep og får ting på stell som kanskje har vært litt tvilsomme før. Vi stoler på at de gjør en skikkelig opprydning der det er nødvendig å gjøre noe. Vi føler at de tar tak der det er behov for å ta tak, sier Heiberg.

Skipresident Erik Røste har grunn til å smile bredt etter at fortsatt får nye millioner inn på bok. Uten friske penger blir det ingen sportslig satsing.

– For oss er dette en veldig viktig avtale, og det er en videreføring av et meget godt samarbeid. En ting er pengene, men det er minst like viktig alt det andre som er gjort i tillegg. Byttehelgen er viktig, for vi er opptatt av å være en folkesport og at vi skal være tilgjengelig for alle. Dette er et samarbeid som er veldig viktig også ut over de midlene som vi får. De ønsker å utvikle oss som en folkeaktør. Utetimen som er utviklet er også et viktig tilbud i så måte, sier Røste. (NTB)