Nr. 34: Ruud

Ganske mye. Men vi tenger ikke ta helt av. Casper Ruud følger en karrierestige som veldig mange har falt ned fra før de har kommet til dette nivået. Å bli blant verdens femti beste i en individuell verdensidrett er det ikke så mange nordmenn forunt.

Å sammenligne idretter skal vi heller ikke nå begynne med. Casper Ruud mot Magnus Carlsen liksom? Det går ikke.

Da jeg satt ringside i den legendariske tennisduellen Christian Ruud mot Boris Becker i OL i Barcelona i 1992, utviklet det seg til å bli den største tenniskampen en nordmann var involvert i i moderne tid. For ingen norske tennisnavn er større enn Molla Bjurstedt, første norske kvinnelige OL-vinner og firedobbelt vinner av US Open. Men tennis da og nå er forskjellige størrelser.

I tiår etter tiår har norsk tennis vært misunnelige på svenskene som har fått opp verdensstjerner på løpende bånd med Björn Borg som den største. Denne idretten var visstnok ikke skapt for nordmenn. I dag er beste svenske på verdensrankingen nummer 75. Han heter Mikael Ymer og har broren sin, Elias, som nest beste svenske på 189. plass.

Men nå er spørsmålet om hvor langt familieprosjektet Ruud kan nå. For det er far og sønn som har utviklet dette. Tålmodighet satt i system. Casper har vunnet sin første ATP-turnering og passerte dermed farens toppnotering på rankingen. Men denne ATP-finalen var ikke den gjeveste og det er de berømmelige Grand Slam-turneringene det handler om å prestere i når Casper Ruud skal ta nye steg.

Per i dag er han grus-spesialist og han har fire spillere på samme alder eller yngre foran seg på rankingen. På 18. plass finner vi den yngste, Felix Auger-Aliassisme fra Canada.

Å slå seg opp i verdenstoppen i tennis krever store ressurser, både økonomisk og menneskelig. Veldig mange har prøvd og gitt opp. Når man først har kommet dit, er det mulig å bli der en stund. Det er bare å se på alderen til dagens verdenstopper. Djokovic, Nadal og Federer har vi hørt om en stund. Om ti år vet vi mye mer om hvordan eventyret Ruud vil se ut.