Norske gjennombrudd i tennis og golf. Så kan vi krangle om hvor stort det er

KOMMENTAR: Det er noen rare mekanismer som slår inn når Norge plutselig hevder seg i verdensidretter som tennis og golf. Da skal vinteridrettene tas ned.

Det er paradoksalt at Casper Ruud og Viktor Hovland får sine store gjennombrudd akkurat når norsk vinteridrett igjen tapetserer seierspaller med eller uten gevær.

Da Viktor Hovland vant sin første PGA-tur søndag kveld flommet det over av harselas på sosiale medier over hvor små langrenn og kombinert er i det store internasjonale bildet. Og det er jo riktig. Seierspremien til Hovland i Puerto Rico knuste alle store og små premier sammenlagt i det som het Tour Ski 2020. Men hva så?

Ja, det er ingen tvil om at tennis og golf er på helt andre globale størrelser enn vinteridrettene, men det er også en grunn til at vintersporten står så sterkt i Norge. Det er historisk og kulturelt betinget. Og det er heller ikke helt nytt at Norge har store navn i tennis og golf. Kvinnepionerene Molla Bjurstedt (tennis) og Suzann Pettersen (golf) har gått foran.

Men så er det også slik at en femmil på ski og en fellesstart i skiskyting er mer innarbeidet i den norske folkesjela enn en ATP-turnering i tennis eller en PGA-turnering i golf. Her må det voksenopplæring til for å skjønne begrepene. Det vi vet er at å hevde seg på dette nivået i tennis og golf krever talent, økonomi og tålmodighet på ekstreme nivåer.

Casper Ruud er et familieprodukt a la Kjetil Andre Aamodt og brødrene Ingebrigtsen. Uten faren Christian Ruud som delvis trener og manager hadde neppe framgangen kommet. Viktor Hovlands karriere tok av da han flyttet fra Oslo og fikk sin amerikanske golf-utdannelse da faren hans jobbet som ingeniør i St. Louis. Det unike er at begge har utviklet sitt eget talent i konkurranse med tusener av andre. Og lykkes.

Da vi møtte Viktor Hovland på Idrettsgallaen i begynnelsen av januar, følte han seg litt utilpass. Dette var liksom ikke hans arena. Det var her langrennsløpere og skihoppere skulle hedres. Casper Ruud har heller ikke vært noen gjenganger på idrettsgallaer. Men det var kanskje et forvarsel at Suzann Pettersen fikk hedersprisen?

Tennis og golf er ingen nye norske idretter, men det høres slik ut når store prestasjoner klokker inn. Det gjør ikke andre idretter mindre av den grunn. Det bare utvider bildet av hvor bred og suksessrik norsk toppidrett er. Hans Christer Holund vant femmila i ski-VM sist vinter. Men han var vel ikke innstilt til en eneste pris på Idrettsgallaen?

Før andre verdenskrig var kombinert den største sporten i Norge. Den som behersket både hopp og langrenn kunne ingen matche. Kanskje en skøyteløper og en unik Sonja Henie. Søndag satte Jarl Magnus Riiber (også han fra Oslo) ny verdensrekord i antall verdenscupseire i kombinert. Men det store publikum hadde forlatt Granåsen da kombinertløperne inviterte til nachspiel. Før dette hadde altså Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø skutt ned alle blinker i Anterselva og satte punktum for et historisk VM i skiskyting.

Erling Braut Haaland scorer mål hele tida i Tyskland, Martin Ødegaard blir vel Real Madrid-spiller i løpet av høsten og Ole Gunnar Solskjær er fortsatt manager i Manchester United. Og Magnus Carlsen holder stand som verdens beste sjakkspiller. Vi har mange arenaer å følge med på nå.

Og nesten ingen snakker om VM på skøyter på Hamar kommende helg. Fordi løperne har ikke gått fort nok i vinter. Hvor stor eller liten eller etterlengtet er en norsk seier der? 20.000 har kjøpt billett. Det er håp i lufta. Og håp, forventning og lidenskap er idrettens viktigste ingredienser, uansett idrett, uansett kjønn, uansett størrelse.