Norsk fotball til folket!

APEROPET: Det er to uker siden sist Vålerenga spilte eliteseriekamp. Er det virkelig ikke noe mer å skrive om enn den ene setningen?

OK, greit: Vålerenga er en viktig del av livet mitt. Det er en viktig del av livet til ganske mange. Viktig i den grad at vi tenker på klubben hver eneste dag. På samme måte som vi tenker på våre bedre halvdeler og våre barn når vi ikke er sammen med dem. Vi lurer på hva som skjer, om de har det bra, hvem de henger sammen med og om de de er sammen med er bra for dem. Samtidig prøver vi å holde en viss avstand. En sunn avstand. Gir dem plass til å oppleve verden på egen hånd. Man vil jo ikke være for klengete og ende med å støte dem fra seg.

Så jeg forstår at Vålerenga ikke trenger å rapportere til meg hele tida om hva som skjer. Akkurat nå er mediesjefen i klubben, Tina Wulf, lånt ut til VM i kvinnefotball. Så stillheten fra Valle er enda litt mer forståelig. Men: flere tidligere stilleperioder rundt Vålerenga er blitt avbrutt av de beste nyhetene jeg kan huske i mitt liv som VIF-supporter. Som da Steffen Iversen plutselig ble presentert på Valle sommeren 2004. Hvis klubben nå bryter stillheten med signeringen av en spiller som sikrer oss seriemesterskapet i 2020 har jeg ingenting imot det.

Les også: Hevder meksikansk toppklubb vil hente Vålerenga-back (Dagsavisen+)

Men det jeg ikke kan forstå er den generelle stillheten rundt den norske Eliteserien nå. Fotball er Norges mest populære idrett. Ingen vil krangle med meg for å skrive det. Et mindre kjent faktum er at Eliteserien er Europas fjerde best besøkte toppserie, justert etter innbyggerantall. Det er noe å ta inn over seg hver gang noen prater om hvor få som går på kamper i Norge. Eliteserien er noe folk bryr seg om. Så hvor er alle nyhetssakene om lagene i Eliteserien? Det er fortsatt 16 av dem, så noe må det vel være mulig å skrive om.

For min egen del skulle jeg gjerne sett at sportsdelen i alle aviser, i alle land, handlet 90 prosent om Vålerenga og vår forenings respektive idretter. Daglige rapporter fra treningene på Valle, statusrapport før Vålerenga Innebandys første sesong på toppnivå, dyptgående analyser fra Vålerenga Baskets tredjelag sine kamper i fjerdedivisjon. Statusoppdatering fra hockeyen, og byggingen av Nye Jordal Amfi. Er det så mye å be om? Ja, det er nok det. Men det kan da ikke være for mye å be om at landsdekkende norske medier skriver litt om den øverste serien i Norges mest populære idrett?

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Akkurat nå er det fotballferie. En såkalt landslagspause. Den er på andre uka og holder på en hel uke til. Tre uker der sakene om hvordan Vålerenga skal jobbe med å videreføre de gode prestasjonene og luke ut de dårlige, hvordan Molde skal beholde topplasseringen hele veien, og hvordan Rosenborg skal klare å snu skuta – alle glimrer med sitt fravær. En analyse av hvordan Bodø/Glimt har klart å score over to mål i snitt hittil. Hva som skiller de fire lagene på 17 poeng, som kan bli avgjørende utover sesongen. Herregud, jeg tar til og med en sak om hvorvidt seieren over oss vil gi Lillestrøm et løft videre, eller om den ødelagte klokka bare tilfeldigvis gikk riktig akkurat da de møtte oss.

Hva har vi fått i stedet? Haugevis på haugevis av saker rundt Champions League-finalen. To engelske lag, uten en eneste nordmann, skulle altså spille finalen i en turnering som tar aktive grep for å hindre norske lag i å komme med. Lag med budsjetter som vi bare kan drømme om, som aktivt trekker stigen opp etter seg. Europa League går samme veien. Den finalen ble for øvrig spilt i et oljedopet kleptokrati i Asia.

Ja, jeg skjønner at store finaler med verdens beste spillere involvert er både spennende og gøy. Men når du tilsynelatende ofrer all hjemlig fotball for å hylle systemet som vil holde norsk fotball utenfor det gode selskap i framtida, tror jeg du gjør både norsk fotball og egen sportsredaksjon en bjørnetjeneste. Ja, det er lov å drømme om han eller hun utrolig flotte filmstjernen fra den siste Hollywood-blockbusteren, men du forlater vel ikke din bedre halvdel bare fordi du så noen på et kinolerret.

Jeg finnes ikke anglofil og støtter ikke polygami. Det er kun Vålerenga for meg. Det betyr ikke at verden skylder meg 90 prosents dekning av Vålerenga, men det må være lov å kreve at riksmedia dekker den ekte kjærlighet i egen bakgård og ikke bare vender ryggen til med en gang de ser noe overfladisk sexy uten sjel eller dybde.

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.