Hans B. Skaset tror ikke at en norsk OL-søknad automatisk vil garantere Kollen-fest som vi fikk se under ski-VM i 2011. FOTO: KYRRE LIEN/NTB SCANPIX

- Norge ingen typisk OL-kandidat

OL 2022: Tidligere idrettspresident Hans B. Skaset (79) tror ikke veien 
til et OL i Oslo ligger åpen selv om Norge skulle søke.

Hvis Stortinget skulle si ja til en statsgaranti for et OL i Oslo 2022, er det nærmest blitt framstilt som om Norge er garantert å få dette arrangementet.

Dette får tidligere idrettspresident Skaset, som blant annet var idrettspresident da Norge ble tildelt OL på Lillehammer under IOC-avstemningen i Seoul 1988, nærmest til å fnyse.

- Et slikt syn er en nordeuropeisk fiksjon, sier han til Dagsavisen.

 

Maktforholdene i IOC

Hans B. Skaset peker på de skjulte maktforholdene i IOC der de arabiske land og Asia står sterkt. Han viser blant annet til Sheikh Al-Fahad Al-Sabah (tidligere oljeminister i Kuwait), som er president i den asiatiske OL-komiteen. Han blir sett på som mannen bak valget av tyske Thomas Bach som ny IOC-president. Nå mener han at Doha og Dubai «are ready for Olympic Summer Games.» Det mener Skaset forteller mye om hvordan de skjulte maktforholdene i IOC i virkeligheten er.

Al-Sabah var også mannen som trakk fram rasismekortet da anklagene om korrupsjon kom i forbindelse med tildelingen av fotball-VM til Qatar.

 

Demokratiprat

Norge argumenterer med et OL etter norske verdier der demokrati er en viktig kjerne.

- Det er misforstått at vi er ønsket på grunn av vårt demokratiprat, sier Hans B. Skaset.

- Er det noen som tror vi blir tatt hånd om av arabiske, asiatiske, afrikanske eller søramerikanske idrettsledere - som har et helt annet syn på de verdiene vi stadig trekker fram, spør idrettsprofessoren retorisk.

Han påpeker også at disse menneskene kan lese, og at de derfor er godt informert om kritikken og motstanden mot et OL i Norge.

 

Kasakhstan

Skulle de norske myndighetene gi en statsgaranti og det er duket for en formell norsk OL-søknad, vil Oslo måtte kjempe mot Beijing og Almaty i Kasakhstan. Med asiatenes sterke stilling i IOC vil Almaty kunne seile opp som en favoritt. Og de fleste IOC-medlemmer har ikke noe sterkt forhold til vinter-OL.

Det er slett ingen plankekjøring selv om Norge skulle sende av gårde en OL-søknad.

Hans B. Skasets skepsis til et OL i Oslo i 2022 er imidlertid først og fremst basert på klimaperspektivet.

- Jeg er usikker på om et vinter-OL vil være et bidrag til de klimautfordringene vi står overfor i vår tid, om våre barnebarn skal kunne imøtese en rimelig sikker framtid, sier han.

- Klimautfordringene er i disse dager høyt på dagsorden hos verdens ledende politikere, uten at besluttsomheten preger utfallet av møtene. Idrettens fremste ledere, nasjonalt og internasjonalt, fortsetter å arbeide for sine interesser uten sideblikk på de klima- og miljøhensyn som utfordrer menneskers framtidige livsbetingelser, fortsetter han.

- Eksempler som Sotsji 2014, Rio 2014, 2016 og Qatar 2022 kan ikke framheves som bærekraftige beslutninger om klimahensyn skal tillegges en viss innflytelse.

 

Lyspunkt

Hans B. Skaset finner imidlertid et lite lyspunkt.

- Det europeiske fotballforbundets (UEFAs) spredning av turneringen i 2020 kan ses på som en gryende oppvåkning, mener han.

Under dette EM vil 13 byer i 13 land være involvert. København er blant de åtte byene som skal arrangere gruppespillet, mens semifinalene og finalen skal gå på Wembley. Men ut over dette er Skaset skeptisk.

- Idrettens ledere, innenfor IOC og andre internasjonale idrettsorganisasjoner, og på nasjonalt plan, bør vise at de forstår, og at de tar ansvar for å plassere idretten og dens arrangementer inn i en sammenheng som definerer de livsbetingelser våre barnebarn bør få som premiss for sine liv, sier han, før han avslutter:

- Den bobletilværelsen som preger olympiske aktører, vekker uro rundt hvorvidt evnen og viljen til å ta samfunnsansvar har vekstpotensial.

 

Sterk leder

Hans B. Skaset blir sett på, ved siden av Rolf Hofmo, som en av de meste sentrale norske idrettsledere etter krigen. Han har hatt lederposisjoner innenfor både idrettsorganisasjoner og offentlig idrettsadministrasjon. Han var ansvarlig for to idrettsmeldinger, i 1992 og 1999. Det var første gang idretten ble behandlet i egne stortingsmeldinger.

tor.karlsen@dagsavisen.no