Sport

Når Vålerenga punkterer

Hver gang Vålerenga får litt fart på vogna, punkterer de.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

KOMMENTAR

Vi synes vi har hørt det ganske mange ganger nå. At Ronny Deila tar fram de tristeste ordene etter et fotballtap: «Flaut, hodeløst, pinlig, skrekkelig». Det er jo en selverkjennelse, men spørsmålet er hvorfor det skjer overraskende ofte.

Bortekampene mot Rosenborg og Molde var hensynsløse bekreftelser for Vålerenga. De er milevidt unna det som er antatt toppnivå i Norge. Vi trodde VIF skulle ha kommet lenger.

For det er bare unntaksvis vi får se Vålerengas toppnivå. Hver gang de har los på noe, at ting synes å fungere, som de ni kampene de hadde uten tap i vår, da kommer tilbakeslagene. Ett skritt fram, to tilbake. Det er dette som gjør VIF-supporterne frustrert. Vi så det på VIF-familiens ellers sprudlende supportersider i går. De orket ikke levere noe. Vålerenga på nett: «Nytt overgrep av Molde» med bilde i helsvart. Aperopet: «Er det rart vi drekker?». Og det var det.

Vi tror ikke inngangen til kampen i Molde var feil. Vi så faktisk en sjelden glød i de første minuttene. Men når motstanderen scorer på sine to første sjanser gjør det noe med hodene til spillerne. Og det er kanskje her VIFs største utfordring ligger. Kunsten ikke å klappe sammen. Kunsten å unngå punktering. Kunsten å fortsatt tro på at det man driver med, er riktig. 1–5 er for Vålerenga på dette nivået, krise.

Det er en forferdelig måte å gå inn i ferien på, men det hjelper ikke å henge ut trenere eller spillere. Det kommer ikke nye kostbare spillerkjøp, ingen vil få sparken, verken spillere eller trenere. VIFs tabellplassering er ingen skandale, de er på niendeplass, seks poeng fra medalje. Men de siste prestasjonene er skuffende.

Vålerenga har ikke vært stabilt gode siden 2010 (sølv i serien), da møbelhandler Andresen styrte laget.  Siden har de i snitt ligget der de ligger nå. Vi kjenner til Ronny Deilas utålmodighet og smerte ved tap. Han må se framgang, han må se resultater av det han driver med. Da tåler han noen tilbakeslag. Hvor mange tåler han i VIF? Han er omgitt av kloke hoder som kan hjelpe ham. Neste oppgaver i august er Sandefjord, Haugesund og Tromsø. Tre seire? Selvfølgelig fullt mulig. Er det også mulig å bli stabile? Høstens utfordring for VIF.  God ferie!

Mer fra: Sport