Når bragdene slår hverandre i hjel, er det øyeblikkene som huskes fra eventyr-året

Det var sen kveld i Pyeongchang i vinter, Astrid Uhrenholdt Jacobsen tørket enda flere tårer og hun sa lettere oppgitt: – Nå vet jeg ikke lenger om jeg gråter av glede eller sorg. Mest av letteløse, kanskje.

Hun hadde ligget i snøen i flere minutter etter sin helt utmattende stafettetappe og hun ante ikke hva som skjedde rundt henne.

Men hun visste at Marit Bjørgen skulle gå sisteetappen, og hun visste at Marit ville nedkjempe Stina Nilsson i den stafettspurten.

Det skjedde.

Og Uhrenholdt Jacobsen, som der og da vant sitt første, og antakelig siste OL-gull, opplevde hyllesten på den dagen hun presterte på sitt verste. Burde ikke Heidi Weng gått i stedet?

Fire år tidligere, i OL i Sotsji, var Astrid i sitt livs form. Da mistet hun broren sin rett før første start.

Dette er toppidretten. Astrid var helt oppløst denne iskalde kvelden i Sør-Korea der de koreanske tilskuerne var helt likegyldige til det som skjedde.

I min oppvekst var det sjelden vare å se nordmenn vinne OL-gull. Fikk vi ett, to eller tre gikk nasjonen av hengslene. Fra Pyeongchang kom 21 norske utøvere hjem med OL-gull. De fordelte seg på 14 seire, den største uttellingen noen gang. Hvor mange av vinnerne husker du?

Oppsummeringen av idrettsåret 2018 er nesten umulig. Hva er størst? Første norske OL-gull i utfor? En norsk OL-vinner på 500 meter på skøyter? Marit Bjørgen som tidenes mestvinnende der hun kom alene mot mål på 30 kilometeren? Simen Hegstad Krüger som gikk fra fall til gull på 30km? Jakob Ingebrigtsen som vant både 1500 og 5000 meter i EM i friidrett? Magnus Carlsen som forsvarte VM-tittelen i sjakk? Ole Gunnar Solskjær som manøvrerte seg til å bli manager i Manchester United? Gjert Ingebrigtsen som har forbløffet oss gjennom tidenes familieprosjekt? Eller at vi har verdens beste kvinnelige fotballspiller?

Toppidretten er ikke som før. Det skal ikke bare vinnes, det skal skje innen etiske rammer og man må by på seg sjøl. Therese Johaugs comeback oppsummerer en utøvers mentale opp- og nedturer.

Også idretten blir mer fragmentert og det blir opp til den enkelte å sortere øyeblikkene man husker. Kanskje det ikke er koblet til toppidrett i det hele tatt. For hvordan var det da sjuåringen din scoret sitt første mål i en fotballkamp?

Velkommen til 2019!