Sport

Nå er det idrettspresidenten som må kutte

Idrettspresident Tom Tvedt er forberedt på tøffe tak etter at rammene for tildelingen av spillemidler ble kjent fredag.

Av Egil Sæther

684 millioner kroner totalt ble rammen fra regjeringen. Det er opp med 24 millioner fra 2016.

NIFs sentralledd fikk kuttet sine rammer fra 135 til 130 millioner. Det var 18 millioner mindre enn NIF ba om.

Idrettsminister Linda Hofstad Helleland sa til NTB tidligere fredag at hun ville prioritere aktiv idrett. Hun mente det var rom for å kutte i byråkratiet til Norges Idrettsforbund.

Fornøyd

– I brevet vi fikk i dag ser vi at vi er tildelt totalt 24 millioner mer enn i fjor til norsk idrett. Det er lagt til en vekst til for eksempel særforbundene, barn og ungdom og Olympiatoppen. Det er vi veldig glad for, sier idrettspresident Tvedt til NTB.

– Hva kan du si om kuttene til NIFs sentralledd?

– Det er vi nødt til å forholde oss til i likhet med mange andre som har fått kutt via statsbudsjettet.

– Du sier at du er forberedt på tøffe tak?

– Nå skal det sies at vi fikk disse tallene klokka 12 i dag, og nå skal vi jobbe videre med alle innspill og krav som ligger til grunn. Men ja, vi er forberedt på at det kan bli tøffe krav framover.

Normalt

– Hva kan du si om kravene som er kommet?

– Det er helt vanlig at det blir lagt inn krav i forbindelse med tildelingen av spillemidlene. Det skjer hvert år. Noen av disse kravene er vi helt enige i. Nå skal vi jobbe oss igjennom dem. Dette er helt udramatisk.

– Det er krav om tredjeparts regnskapsinnsyn helt ned til bilagsnivå allerede fra 1. januar 2017, og det oppfordres til å vise innsyn også bakover i tid?

– Dette ble vi gjort kjent med gjennom brev fra 12. april, og vi har lagt fram Bernander-utvalgets konklusjoner for å bli ferdig med det. Vi er beredt til å følge opp, sier Tvedt.

Kutter og gir

Linda Hofstad Helleland (H) gir idretten mer penger enn noen gang, men idrettsministeren kutter samtidig støtten til Norges Idrettsforbunds sentralledd.

Hofstad kaller tildelingen på 684 millioner totalt til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (opp fra 660 millioner kroner i 2016) for en historisk satsing på idrettsaktivitet. Det gis mer penger til særforbund, barn, ungdom, bredde og toppidrett.

Aktivitetsrettede poster blir prioritert.

– Dette er en historisk økning på idrettsaktivitet rundt om i landet. De som har søkt om penger, har fått penger. Vi ønsker å få idretten ut i landet og til idrettslagene. Som idrettsminister er det viktigst for meg å sørge for at de som driver med idrett, får mulighet til det, og at de også får mulighet til å få med flere til å ta del i den positive kraften om idretten representerer. Det er derfor at vi prioriterer som vi gjør, sier Helleland til NTB.

Spredning

Helleland sier at hun er opptatt av å få pengene rundt omkring til banene, bakkene og hallene rundt omkring i hele Norge.

– Pengene skal dit folk bor. Vi har gitt mer penger enn det totalt er søkt om.

– Men regjeringen kutter tildelingen til NIF sentralt? NIF søkte om 13 millioner mer, opp fra 135 millioner, i stedet blir det fem millioner ned til 130 millioner. Hvilket signal er det? Dette vil kanskje bli oppfattet som om du går i strupen på toppene sentralt i NIF?

– Vi har sett en stor økning i idrettsbyråkratiet i de siste årene, og vi mener det er muligheter for effektivisering der. Om lag samme kutt vil komme neste år. Vårt mål er å inspirere flere til å drive med idrett, slik at vi kanskje kan få fram en ny Marit Bjørgen, en ny Nora Mørk eller en ny Martin Johnsrud Sundby. Det aller viktigste for meg er å skape aktivitet. Idretten er viktig for fellesskapet og for folkehelsa. Idrett er sunt og godt for befolkningen, og det er fellesskapets penger vi bruker, sier Helleland.

Stiller krav

Sammen med pengene og neste års spillemidler kommer også idrettsministeren med en kravliste til idretten. Blant annet rettes det krav om habilitetsinnsyn, krav om bedre rapporterings- og evalueringsrutiner, krav om flere kvinnelige ledere, krav om at idretten skal drives etisk forsvarlig og at idretten skal rydde unna all tvil om at de opererer i gråsoner.

Hun krever også tredjeparts innsyn i regnskapsopplysninger for sentralleddet ned til bilagsnivå fra 1.1 2017.

– Jeg oppfordrer også om innsyn i regnskapene bakover i tid. Dette har jeg gjort før også, og jeg gjentar det igjen, sier idrettsminister Linda Hofstad Helleland. (©NTB)

Mer fra Dagsavisen