Mari Eide: - Jeg gruer meg litt til hverdagene

Av Stian Grythaugen

SEEFELD: Veien fram til bronsemedaljen på VM-sprinten, 29 år gamle Eides første internasjonale mesterskapsmedalje, har vært tyngre og brattere enn de fleste kan forestille seg. Ikke rart tårene trillet både hos hovedpersonen, blant konkurrentene og på tribunene i Seefeld da medaljedrømmen gikk i oppfyllelse.

I september i fjor døde langrennsprofilens storesøster Ida brått under et mosjonsløp. Det gjorde naturlig nok jakten på VM-medaljer helt underordnet og nærmest meningsløs.

– Det har vært den tøffeste tiden i livet mitt. Det har vært tider der jeg ikke har skjønt hvordan jeg skulle klare å leve videre. Jeg har tenkt mye på Ida, og hun har vært med meg hele veien. Hun var storesøsteren som alltid gikk foran med et godt eksempel med hensyn til aldri å gi seg, sa Eide til NTB.

Hun nølte ikke med å kalle bronsemedaljen «en seier for Ida og en seier for hele familien». Seiersfølelsen var samtidig også ispedd en solid dose sorg.

– Det er en enorm glede, men jeg må si at jeg blir enormt lei meg også. Hun jeg skulle feire denne medaljen med, er ikke her. Jeg tenker mye på Ida, ser mye opp på himmelen og tenker at hun er her med meg, sa Eide.

Rørt kjæreste

Støttespillerne i den tunge tiden som har gått siden storesøsterens bortgang har vært mange. Den nære familien har naturlig nok vært viktigst. Torsdag heiet de Eide fram til en medalje.

Før den offisielle pressekonferansen rakk bronsejenta et kort møte med kjæresten Anders Gløersen og Nils-Ingar Aadne utenfor pressesenteret i Seefeld. Det ble av det følelsesladde slaget. Aadne, som var avdøde Ida Eides kjæreste, var rørt over det han hadde vært med på.

– Det er helt utrolig at hun klarte dette, og helt vanvittig at det skulle gå på den dagen som har vært så viktig for henne og stått i hodet hennes så lenge. Jeg vet hvordan hun har jobbet mot dette, tatt steg for steg og blitt i bedre og bedre form, sa han til NTB.

Også Anders Gløersen innrømmet at øyeblikket i Seefeld var helt spesielt.

– Man ser jo hun er rørt, og jeg er litt rørt selv også, smilte han til NTB.

– Hvor tøff har veien mot denne medaljen vært?

– Jeg klarer ikke å sette ord på det. Det har vært forferdelig. Samtidig har hun klart å være konstruktiv og jobbe veldig bra den siste tiden. Jeg hadde håpet at det virkelig skulle gå bra i dag, men dette hadde jeg nesten ikke turt å håpe på, sa Gløersen.

Ville vært stolt

Hovedpersonen selv gledet seg til å få unnagjort det som ble en oppfattende presserunde for å kunne dele øyeblikket med de nærmeste. At det skulle bli VM-medalje var nesten for godt til å være sant.

– Dette betyr alt. Dette verdensmesterskapet har kanskje vært viktigere enn noe annet jeg har gjort. Tålmodigheten har vært satt på prøve, fastslo Eide.

– Jeg merker at jeg ikke skjønner helt hva som har skjedd, og jeg skjønner fortsatt egentlig ikke at det med Ida har skjedd heller. Jeg tror at når jeg får litt tid for meg selv, og får tenkt meg om én gang til, tror jeg dette kommer til å bli ganske emosjonelt, tilføyde hun.

29-åringen er trygg på at storesøster Ida ville vært umåtelig stolt hadde hun vært på tribunen torsdag, og kanskje bidro hun til medaljen likevel.

– Hun er med meg, og jeg føler at hun kanskje ga meg flaksen i dag. Jeg trengte virkelig at hun ga meg det lille ekstra, smilte Eide, som fikk los på medaljen da de tre svenske finalistene kolliderte og rotet det til i siste sving.

Gruer seg

Torsdag kveld ble bronsemedaljen feiret med familien i Seefeld. Sprinten var Mari Eides første og eneste start i VM. Snart går turen hjem til Norge, der hverdagen venter.

Den gruer 29-åringen seg litt til.

– Nå er den dagen jeg har jobbet for i hele høst over. Jeg har tenkt mye på at jeg skal ta meg litt tid etter VM og tenke over alt som har skjedd. Kanskje gir jeg meg litt tid til våren og tenker litt mer på sorgen da, sa Eide.

Så altfor langt fram har hun samtidig ikke tenkt. Spørsmålet om langrennskarrieren fortsetter etter årets sesong, lar hun inntil videre stå ubesvart.

– Det vil jeg ikke svare på nå, sa Eide torsdag, men la i det minste til at hun tviler på at hun gir seg.