Sport

Kunsten å skjelle ut VIF

Har Vålerenga sporet av? Vi trenger to kamper til for å konkludere.

Etter 4–1 over Haugesund (borte) og blendende 6–0 over Bodø/Glimt hjemme pekte alle piler oppover for Vålerenga. Det er halvannen måned siden. Så kom fire kamper uten seier mot helt middels motstand. Og igjen ropes det krise om Vålerenga. Supporterne lider, Ronny Deila fortviler. Det tåler han ikke over veldig lang tid.

Kjetil Rekdal styrte Vålerenga mot nedrykk i 2016 og Ronny Deila måtte overta ledelsen av laget tidligere enn planlagt den høsten. Siden har Kjetil Rekdal benyttet mange anledninger til å kritisere VIF og Ronny Deilas prosjekt. Senest under Eurosports sending søndag kveld.  Det er Deila rimelig oppgitt over. En miserabel start på høstsesongen har gitt en ny skur av eder og galle over alle som jobber på Valle. Dette er Vålerenga. Slik er det å jiobbe der.

Vi ble minnet om klubbens manglende vinnerkultur da meldingen om Gunder Bengtssons bortgang kom tidligere i sommer. Svensken er den eneste som har klart å lede Vålerenga til to seriegull på rad, i 1983 og 1984. Også da var mye galt. Bislett (som da var hjemmebanen) ble omdøpt fra lekegrind til arbeidsleir etter alle 1-0-seirene.

Det meste før og etter har vært en evig historie om opp- og nedturer med årene 2003 til 2006 som de mest fargerike. Nesten nedrykk og konkurs i 03, sølv i 04, gull i 05, bronse i 06 etter at Kjetil Rekdal trakk seg etter et cuptap. Så kom han tilbake. Og ga seg frivillig i 2016 etter at han sjøl hadde plukket ut Ronny Deila som arvtaker.

Rekdal ga opp. Han var utslitt. I Start ble det avskjed i år etter at sørlendingene ikke skjønte at de hadde ansatt en manager, ikke trener. Rekdal skyter fra hofta og snakker lett fra levra. Han sier han er VIF-supporter. Han er like frustrert som mange av sine likesinnede. Drammens-trioen (Ronny Deila, Erik Espeseth og Jørgen Ingebrigtsen) har mislyktes totalt, hevder han. Andre mener sjela er borte. Men VIF-sjela er det Klanen som representerer. Den har ikke vært på banen siden 70-tallet.

Les også: Grindheim om hva VIF mangler: https://www.dagsavisen.no/sport/grindheim-om-vifs-krisestart-pa-hostsesongen-de-har-mistet-noe-viktig-1.1570702

Ronny Deila har ikke gitt opp. Legger man bort følelsene og det kortsiktige raseriet har VIF hatt framgang hvert år siden han kom. Men fotballsupportere er utålmodige. Fotball er presens. Suksessen skal komme umiddelbart. Og ja, Vålerengas usedvanlige ustabilitet er overraskende. Men også forklarlig. Og laget ligger bare tre poeng bak målsetningen om 4. plass. Da er det ingen krise. Den er det Strømsgodset som opplever.

I fjor slet VIF lenge. Så kom Mohammed Abu inn som en slags redningsmann. Han har vært langt unna samme nivå i år på grunn av en kneskade. Men spillerlogistikk er en evigvarende rundnans i toppklubbene. Det vi kan forlange og kreve er at fandenivoldskheten synes. Det gjorde den ikke mot Haugesund.

To helt konkrete årsaker til august-marerittet er fraværet av to spillere: Chidera Ejuke og Jonatan Tollås Nation. Ejuke var VIFs offensive kraft i vår. Tollås var forsvarssjefen. Erstatterne som nå er hentet inn, Ousmane Camara og Pierre Kanstrup har vi ennå ikke sett. La oss få se dem først. Nå venter Bodø/Glimt (borte) og Rosenborg (hjemme). Når de er spilt vet vi veldig mye mer om VIF anno 2019 har sporet av.

Hvis sesongen blir et tilbakeslag, kan det bli en ny oppvask. Men ingen får dessverre vite hva klubbens økonomiske redningsplanke (Tor Olav Trøim) tenker. Han snakker ikke i offentligheten. Det er en grunnleggende brist ved hele VIF-prosjektet. Men det er også et helt annen tema.

VIFS SISTE KAMPER:

18.8: Haugesund 1-2 (h)
14.8: Stabæk 1-1 (b)
11.8: Godset 2-3 (b)
4.8: Kristiansund 1-1 (h)
5.7: Bodø/Glimt 6-0 (h)
30.6: Haugesund 4-1 (b)
23.6: Sarpsborg 1-1 (h)

KOMMENDE KAMPER:
26.8: Bodø/Glimt (b)
1.9: Rosenborg (h)
16.9: Sarpsborg (b)
22.9: Viking (h)
29.9: Ranheim (h)
PS. VIF er utslått av cupen.

Mer fra Dagsavisen