Sport

Kunsten å leke uten å hovere

Norge tar generasjonsskiftet midt under OL. Søndagens stafett var et veiskille. Debutantene har aldri hatt det morsommere på ski. Skal vi sende en takk helt tilbake til Sondre Norheim?

Bilde 1 av 4

KOMMENTAR

PEONGCHANG (Dagsavisen): Etter stafetten reiste familiene Hegstad Krüger og Høsflot Klæbo hjem. De hadde mye å snakke om. Familiene fra Nordberg i Oslo og Byåsen i Trondheim har sett gutta sin gjøre akkurat som forbildene sine. Og leke på ski. Men ingen av opphavene hadde gode forklaringer på hvor de hadde selvtilliten fra. Gjennom gode opplevelser?

Nå står sensasjonsgutten fra Lyn med to gull og en sølv, mens Johannes Høsflot Klæbo jakter sitt tredje gull på onsdag. Vi minner om at begge er OL-debutanter. Simen fra Lyn til og med debutant i senior-mesterskap.

Mange som så stafetten i morgentimene, den største OL-øvelsen for svært mange nordmenn, fikk antagelig litt ekstra inspirasjon på vei ut på søndagsturen. Og nettopp inspirasjon og lek ligger bak utviklingen til begge gutta. De har skyndet seg langsomt.

Men mest komisk er det å se hva Johannes Høsflot Klæbo har snappet opp etter å ha studert Petter Northug gå skirenn. Kroppsspråket og taktikken er eksakt den samme. Og da han skjønte han hadde en helt suveren glid på skiene også, ble dette en kattens lek. Men uten hovering. Klæbo dukket opp på Petter Northugs skiskole for å lære taktikk i praksis. Dette var svenneprøven.

Men uansett skiferdigheter er det en mental belastning der som man aldri vet hvordan slår ut. Klæbo innrømmet plagene han hadde foran sprinten. Han regnet med nye søvnproblemer foran stafetten. Han vet hvilke forventninger som lever i verdens galeste langrennsnasjon. Nervepress kan påvirke prestasjoner. Men i denne stafetten var det altså debutantene som lekte seg mens veteranene Didrik Tønseth og Martin Johnsrud slet tungt. De kan takke sine langt yngre lagkamerater for gullet de fikk. Og la oss berømme det russiske laget oppe i dette. Der fikk vi også se hva som kommer bak de etablerte navnene som ikke fikk delta, av forskjellige årsaker.

Vi vet ikke om Øystein Bråten er god i langrenn, men han tilhører samme kategori skileikere. Dette er den moderne Sondre Norheim. Men også han slet med nervene foran finalen, innrømmet han. Men under oppvarming skrudde han tankene tilbake til hvordan han har det på hverdagene i bakken. Da roet han seg litt ned.

Skisport er blitt en mangfoldig begrep. Alt springer ut fra leken i løssøen og eksperimentene til Sondre Norheim på 1800-tallet. Han var den første som brukte skiene til noe mer enn et framkomstmiddel. Vi kan trekke det så langt tilbake.

Er vi ikke mette nå? Begge de prestisjetunge stafettene er gjenerobret. Ni norske gull, så mange medaljer at vi mister tellingen og en uke igjen av OL. Koreanerne rundt oss skjønner lite. Er vi så lekne på alle andre områder også?

Onsdag går de neste langrennsøvelsen i OL. Sien Hegstad Krüger reiser hjem mandag. Det har aldri vært meningen at han skulle gå mer i OL. Men at gutten kunne gått sprintstafetten med Johannes Høsflot Klæbo er opplagt. Sprintløypa er en kapasitetsløype i fristil. Men Klæbo må ut med en ny makker. Hvem det blir avgjøres mandag. Martin Johnsrud Sundby har meldt seg klar. Og Emil Iversen vil gjerne rette opp VM-tabben fra i fjor.

OL i Pyeongchang søndag, stafett langrenn:

Menn, 4 x 10 km:

Gull: Norge 1.33.04,9 (Didrik Tønseth, Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger, Johannes Høsflot Klæbo),

sølv: OAR 0.09,4 min. bak (Andrej Larkov, Alexander Bolsjunov, Aleksej Tsjervotkin, Denis Spitsov),

bronse: Frankrike 0.36,9 (Jean Marc Gaillard, Maurice Manificat, Clément Parisse, Adrien Backscheider),

4) Finland 1.40,5, 5) Sverige 2.05,6, 6) Tyskland 2.08,2, 7) Italia 2.35,2, 8) Kasakhstan 3.31,4, 9) Canada 3.41,0, 10) Tsjekkia 4.18,1.

Mer fra Dagsavisen