Jansrud om Lund Svindal: - En poetisk avslutning

20 år etter at Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud traff hverandre for første gang, sikret de dobbelt norsk i VM-utforen i Åre. – Poetisk, sier Jansrud.

Av Ole Henrik Tveten

ÅRE: – Høsten 1999. Det var første gang jeg traff Kjetil, sier Aksel Lund Svindal til pressen.

Svindal har nettopp kjørt ned til VM-sølv i Åre, men tar seg tid til å fortelle om en fyr som sto med bagene sine og så seg litt rundt på ei hytte i Aurdal.

– Noen måtte jo si noe da, så jeg sa «sov hos oss, du», for vi hadde en ekstra madrass som lå på gulvet på rommet, sier VM-sølvvinneren.

20 år senere sto de sammen på VM-pallen i Åre etter lørdagens utforrenn, Jansrud sto øverst etter å ha slått Svindal med to hundredeler i sistnevntes aller siste renn som toppidrettsutøver. 

Vincent Kriechmayr ble nummer tre, 0,33 bak Jansrud.

To brødre som ikke er brødre

Siden høsten 1999 har Svindal og Jansrud delt rom rundt om i verden. De har stått hverandre nær i 20 år.

– For å dra noen syke sammenligninger: Det er et såpass tett forhold at vi er brødre som ikke er brødre, sier Jansrud, som presiserer at det ikke er noen referanse til den tidligere NRK-serien med (omtrent) samme navn.

Etter bruddet i hånden i Kitzbühel i slutten av januar har Jansrud kjempet en kamp mot klokka for å bli VM-klar. Lørdag kjempet han mot klokka ned VM-bakken i Åre. Vinstragutten vant begge kampene: Det hadde han ikke trodd på forhånd.

– Nei, nei, selvfølgelig ikke. For to uker siden trodde jeg ikke at jeg kunne kjøre VM, egentlig.

Poetisk avslutning

– Jeg har dritvondt i hånden nå, fordi jeg pushet alt jeg hadde ut fra start. Men ingen skade er skjedd, sier den ferske verdensmesteren.

Hadde ikke Jansrud hatt hjelm på da han kom ned til bestetid fra startnummer fem, ville han trolig fått bakoversveis av jubelen fra publikum

– Å kjøre inn til grønt lys og få sånn norsk-svensk jubelbrøl mot meg, det tror jeg er den råeste opplevelsen jeg noensinne har opplevd i målområdet. Det var et helt ekstremt trykk, og det kommer jeg aldri til å glemme, sier 33-åringen.

Ingen klarte å slå tiden 1.19,98, og dermed fikk han medaljen han manglet i samlingen, sitt aller første VM-gull i utfor. Og ikke minst fikk han stå på pallen sammen med sin nære venn gjennom 20 år.

– Det er en hel del som skal feires i dag. Og så er det en veldig poetisk avslutning. Vi har stått sammen på pallen flere ganger opp gjennom karrieren. Det er ekstra meningsfylt i dag, det er om du vil et symbol på hva vi har betydd for hverandre, sa han.