Ja, England kan vinne VM

Som vanlig slet England i sin VM-åpning. Men seieren kom til slutt.

Da Kane puttet inn 2-1 ett minutt på overtid var det i grunn bare rett og rimelig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

England var like ved å ta ledelsen allerede etter to minutter ved Lingard og England holdt trykket oppe i innledningen med flere sjanser. Southgates menn ga jernet. VM-åpningen skulle vinnes. Ja, hele VM er målet for det engelsk landslaget denne gangen. Og da Kane satte inn en retur etter en Stones-heading på en corner etter ti minutter, var det tindrende klart at England mener alvor.

England spiller VM i Russland, et VM de ble snytt for, ifølge dem selv. 2018 var året fotballen skulke hjem igjen. VM-finalen skulle spilles på Wembley. VM skulle i hvert fall ikke til Kreml. Siden har forholdet mellom England og Russland inkludert forgiftning av spioner i London og utvisning av diplomater, samt trusler om boikott av VM. En VM-seier for England i Russland vil smake spesielt godt og jeg må si jeg unner dem pokalen også.

Det burde ikke vært tvil om utfallet mot Tunisia, i hvert fall om vi ser på spill og sjanser. Men fotball er mer enn logikk og ballinnehav. England var best i alt. Laget sto høyt og behersket å spille med tre bak uten alt for mye trøbbel. Ja, om vi ser bort fra en meget billig straffe Kyle Walker pådro seg etter 33 minutter. En straffe Tunisias Sassi satte til høyre for Everton-keeper Pickford som var like ved å redde. Men derfra var det kun England ut omgangen og Lingard kunne meget vel puttet på i hvert fall ett til. Kane kunne og burde fått straffe, både en og to ganger, men dommeren valgte enten ikke å blåse eller syntes forseelsene var innafor.

Etter pause var det et mer stresset England som fortsatt kontrollerte kampen der de jaktet en ledelse. Desperasjonen tok over utover i andre omgang og Tunisia var godt fornøyde med uavgjort. Men så kom Kane ett minutt på overtid og fikset biffen.

England har for en gangs skyld de aller fleste brikkene på plass. Kane, Rashford og Sterling på topp holder verdensklasse og gir Southgate en sterk benk når han må gjøre endringer underveis. Og det gjorde Southgate etter 68 minutter da han sendte inn Rashford for Sterling. Midtbanen med folk som Alli, Henderson og Lingard gir valgmuligheter. Forsvaret er en fin blandings av gammelt og ungt med en særdeles kvikk Trippier som fosset framover gang på gang. Og ikke minst framstår troppen som et lag, en enhet som trekker i samme retning. Men manager Southgate har litt trøbbel helt bakerst. England har ingen klar nummer 1. De har tre jevngode målmenn i Jordan Pickford som spilte mot Tunisia, Jack Butland og Nick Pope.

England har alltid store forventninger fra nasjonen, men i år er supporterne mer avmålte i sin lengsel etter VM-gull. Troen har fått et slør av ironisk distanse. Dette fyrer tydeligvis opp spillerne for mot Tunisia var det innsats og tæl en mester verdig. I de neste kampene venter svake Panama og sterke Belgia. Veien videre er ikke enkel, men seier i begge matchene er mulig.

Robbies Wiliams’ åpningshow forrige torsdag var muligens en slags dra til helvete-gest, og hans finger i kameraet var nok mest til hans kritikere, men en pokal til England i VM i Russland vil være en finger i øyet på FIFA og Russland. I år har England pokalen innen rekkevidde. Ja, jeg tror jaggu England kan vinne VM.

Tunisia – England 1-2 (1-1)

Volograd stadion i Volgograd, 41.064 tilskuere

Mål: 0-1 Harry Kane (11), 1-1 Ferjani Sassi (str. 35), 1-2 Kane (90+1).

Dommer: Roldan Wilmar, Colombia

Gult kort: Kyle Walker (33), England.

Lagene:

Tunisia (4-3-3): Mouez Hassen (Farouk Ben Mustapha fra 14.) – Yassine Meriah, Syam Ben Youssef, Dylan Bronn, Ali Maaloul – Ellyes Skhiri, Anice Badri, Ferjani Sassi – Fakhreddine Ben Youssef, Wahbi Khazri (Saber Khalifa fra 85.), Naim Sliti (Muhamed Ben Amour fra 74.).

England (3-5-2): Jordan Pickford – Kyle Walker, John Stones, Harry Maguire – Kieran Trippier, Dele Alli (Ruben Loftus-Cheek fra 80.), Jordan Henderson, Jesse Lindgaard (Eric Dier fra 90), Ashley Young – Raheem Sterling (Marcus Rashford fra 68.), Harry Kane.