Israelssons onde spiral: – Man tror at man ikke er verdt noe, man kjenner seg helt verdiløs

INTILITY ARENA (Dagsavisen): – Det skal bli skönt å komme hjem. Starte på nytt, få fart på karrieren igjen.

Erik Israelsson smiler. Men smilet har manglet på fotballbanen de siste årene. Etter et mislykket opphold i nederlandske Zwolle i perioden 2017-2018, ble han sommeren 2018 hentet til Vålerenga.

– Vi ser på Erik som en fysisk boks-til-boks-spiller som skal være med å dominere i boksene på begge sider av banen, med sin duellstyrke både langs bakken og i lufta, sa sportssjef Jørgen Ingebrigtsen da svensken ble hentet.

Men etter en lovende start, sluknet Israelsson. På knapt to år har det kun blitt ti seriekamper fra start. Denne sesongen har han verken vært på bane eller benk. I mars ble det klart at Israelsson og familien vender hjem til gamleklubben Kalmar FF.

Les også: Israelsson enig med Kalmar

– Hvor gikk det galt i Vålerenga, Erik?

– Det er bare å se seg selv i speilet og erkjenne at jeg ikke har prestert. Det er jeg den første til å innrømme, sier Israelsson til Dagsavisen.

– Hvorfor har du ikke prestert?

– Først og fremst har jeg slitt utrolig mye med selvtilliten på fotballbanen. Det har jeg gjort helt siden min tid i Nederland. I hele perioden har jeg kjempet og kjempet for å få den tilbake. VIF har støttet meg i det, men jeg har ganske enkelt ikke klart å løfte meg mentalt fra den utrolig tøffe tiden jeg hadde i Nederland, svarer midtbanemannen.

31-åringen beretter at han har lagt ned mye innsats i å få det mentale på plass. Men det er lettere sagt enn gjort.

– Jeg har jobbet med det daglig. Dels med selvhjelp, i form av bøker og trening. Men jeg har også snakket med en del mentaltrenere som jeg har hatt kontakt med tidligere i karrieren. Men til syvende og sist handler det om hvilken følelse man har på banen, poengterer han.

– Det sier seg kanskje selv, men hvor viktig er selvtillit for en fotballspiller?

– Ekstremt viktig. Så tror jeg i tillegg at det henger sammen med hvilken type person man er, også utenfor banen. Det finnes spillere som har dårlig selvtillit, men som det ikke synes så godt på. Alle er ulike. Selv er jeg en som tenker veldig mye. Jeg funderer. Og når man som fotballspiller funderer på ting, kan mye gå galt. Man skal jo egentlig spille på intuisjon. Og når man da går ut på banen og tenker «hvordan vurderes jeg nå, hva tenker de andre om meg, nå må jeg prestere» … Da er det lett at det låser seg. Det har det definitivt gjort for min del.

Erik Israelsson utenfor Intility Arena på Valle. Det har blitt lite spilletid på svensken siden ankomsten. Foto: Jørn H. Skjærpe

Israelsson har fått tips til mekanismer som kan knekke selvtillitskoden.

– Jeg har fått mange tips. Men dette løser seg ikke på en uke eller to, det er en lang prosess. Det gjelder å holde ut, å gjøre de sakene man har fått råd om regelmessig. Det forsøker jeg å gjøre. Så fungerer man vel sånn at i perioder vil man legge mye fokus på det, mens det iblant kan være godt å ikke tenke på det i det hele tatt. Det går vel litt i bølger.

– Kan du utdype litt om det du konkret jobber med?

– Det handler om å se seg selv i positive bilder. Skape bilder av framtiden, for hvordan man vil agere på banen. Eller som menneske. Det går på at man ser seg selv fra et trivelig perspektiv, der man gjør bra ting på banen. Visualisering, rett og slett, svarer Israelsson.

Les også: Duoen som gir Vålerenga muskler (DA+)

–  Hva gjør det med deg som person når du har flere tunge år som fotballspiller? Påvirker det resten av livet?

– Det har ekstremt stor påvirkning. Man er jo først og fremst fotballspiller, det er det man bedømmes som. Men så var det vel det som kanskje skjedde litt i Nederland, at jeg sammenkoblet fotballspilleren Erik for mye med personen Erik. Den dårlige selvtilliten som fotballspiller speilet seg på det personlige planet. Det er kjempevanskelig når man går og tror at man ikke er verdt noe, at man er helt verdiløs. Det er jo egentlig to ulike bilder, men når de flyter sammen blir det bare ekstra tungt. Og det kan gå utover familielivet. Det kan påvirke hvordan man tenker om seg selv. Hva man fortjener i livet. Man setter spørsmålstegn ved mange flere ting, sier Vålerenga-spilleren ærlig.

Men ting har heldigvis blitt bedre siden Zwolle-tiden.

– Jeg kom inn i en negativ spiral. Men den prosessen har jeg kommet langt med. Jeg var ekstremt negativ og lei i Nederland, men bestemte meg da jeg kom hit at sånn ville jeg ikke være mer. Jeg har vært positiv her. Jeg har hjulpet laget, synes jeg, i garderoben. Jeg har vært profesjonell i min oppførsel. Jeg har kunnet sett meg selv i speilet hver kveld og vært stolt over det, sier Israelsson.

Svensken i aksjon for VIF i en kamp mot Strømsgodset i 2018. Foto: NTB scanpix

For sportslig nedtur til tross, utenfor banen har Oslo-livet vært betraktelig bedre enn i Nederland.

– Definitivt. Jeg og familien har trivdes «jättebra» her. I Nederland var det en dårlig situasjon for hele familien. I Oslo har det vært helt annerledes. Her har vi gode venner. Så blir det alltid en spesiell situasjon når man har barn på to og fire år. Man har ingen familie i nærheten, liksom. Man er veldig «tett» i den familien man har her. Man har ikke mormor og morfar, farmor og farfar, og hele den biten rundt seg, forklarer Israelsson.

Også sportslig begynner han å ane håp.

– Jeg har hatt en fin tid her, selv om det kanskje høres litt rart ut. Men hele VIF har tatt hånd om meg fra første stund. Det er jeg takknemlig for. Og så vil jeg løfte fram rekruttrenerne her, David Ribeiro og Tommy Berntsen. De gjør en veldig bra jobb, en jobb som kanskje ikke alltid synes. Jeg vil definitivt løfte fram dem. Jeg spilte en del for rekruttlaget i fjor, og da begynte gleden ved fotballen å komme tilbake, sier Israelsson.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nå er Kalmar neste stopp. Prosessen har pågått lenge. Allerede i fjor sommer begynte Israelsson å tenke tanken på å vende hjem. I november startet kontakten mellom agenten, Kalmar og VIF, og i mars var alle enige.

– Planen var egentlig å dra allerede i januar, men så har det jo vært omstendigheter som har utsatt det, sier han, og viser til konsekvensene av koronaviruset.

– Det siste halvåret har for meg handlet om å komme i bra form. Men jeg mener selv at jeg har bidratt i garderoben. Det har ikke vært slik at jeg har hengt ved døren og bare ventet på å kunne dra hjem, sier Israelsson videre.

Israelsson avbildet da han ankom VIF i 2018. Han har trivdes utenfor banen, men slitt på den. Foto: Jørn H. Skjærpe

Les også Dagsavisens intervju med Israelsson da han først kom til VIF: Ny start for Vålerengas nye mann (DA+)

1. august begynner et nytt kapittel.

– Det kjennes «kanon» ut å få begynne på nytt, med blanke ark. Forhåpentlig kan jeg bidra på og utenfor banen for Kalmar, sier Israelsson.

Han legger til at han har stor tro på Dag-Eilev Fagermo og Vålerenga, og kommer til å følge nøye med på fortsettelsen.

– I Vålerenga har man alle forutsetninger for å lykkes. På mange måter kan man sammenligne det med min gamle klubb Hammarby i Sverige. Organisasjonen er på plass, fansen, omgivelsene … Når det da også begynner å stemme på banen, kan det bli veldig bra.

– VIF kjemper foreløpig i toppen. Hvor langt kan det nå i år? Og hvorfor tror du det har snudd siden fjorårets mareritthøst?

– Jeg snakket med Dag-Eilev (Fagermo, VIF-trener) om det for noen uker siden, og sa at jeg har tro på det han og klubben gjør. Jeg tror definitivt at man kan slåss om medaljer i år. Fagermo har kommet inn og stilt krav til alle, inkludert seg selv. Han har tatt en del tøffe beslutninger, våget å gjøre egne valg. Han har en tydelig spillidé, med tydelige roller. Vi får se hvor langt det kan gå, sier Israelsson, som snart reiser videre til sitt nye fotballeventyr.

Dag-Eilev Fagermo roser Israelssons holdninger. Han er fornøyd med hvordan svensken har jobbet.

– Erik er en veldig flott gutt. En god spiller. Men han hadde jo bestemt seg for å reise til Sverige relativt tidlig i vår. Og det er fair, det. Han er kommet i en viss alder, og det er moderklubben hans. Han vil hjem, og jeg skjønner det veldig godt. Men da har jeg vært veldig klar på det, at vi satser ikke på spillere som ikke skal være her. Vi skal bygge et Vålerenga for framtida. Da trenger jeg de gutta som skal være her. Det har Erik skjønt. Han har vært veldig profesjonell, fantastisk. Rett og slett. Og med tillit i Kalmar, er det jo en målfarlig, god midtbanespiller de får. Som er solid. Som man vet forstår «the name of the game», sier Vålerenga-treneren til Dagsavisen.

Dag-Eilev Fagermo. Foto: NTB scanpix

– Han har slitt veldig med selvtilliten de siste årene. Hvor mye betyr den for en spiller?

– Det er viktig, men selvtillit får du gjennom trening og kamp. Og det er klart, her blir ikke den dyrket så lenge han ikke får spille. Men det har jeg jo snakket med ham om flere ganger. Han vet det. Jeg tror ikke han har noen «bad feelings» med tanke på det, men nå kommer han jo hjem til en klubb som vil ha ham. Og det er noe annet. Da satser treneren ofte på deg, og da er det jo lettere for Erik å få en ny start, avslutter Fagermo.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!