OL-organisasjonen burde vært samlet i en enhet, skriver utvalget. Her er leder av Oslo kommunes OL-etat, Eli Grimsby, byrådsleder Stian Berger Røsland og IOC-medlem Gerhard Heiberg i Sotsji i fjor vinter. FOTO: NTB SCANPIX

Idrettens OL-bommert

Hvorfor sprakk Oslo-OL i 2022? Torsdag ble evalueringsrapporten lagt fram. Utvalget mener OL-arbeidet burde vært organisert helt annerledes.

Av Per-Kristian Eriksen

Idretten, og særlig de som satt på toppen, var ikke lydhøre nok og viste liten respekt for motforestillingene i prosessen for en OL-søknad i 2022.

Det er en av de viktigste konklusjonene komiteen som har evaluert de fire OL-prosessene i Norge på 2000-tallet gjør. Det blir også pekt på manglende helhetlig organisering. Dessuten mener utvalgets leder, idrettsstyremedlem Oddvar Jensen, at arven etter søkerprosessen for Tromsø 2018 ødela for Oslo 2022.

– Ja, svaret er ja, svarer Oddvar Jensen, når NTB spør om de steile frontene fra 2018 ble med inn i 2022-prosessen om å få et eventuelt OL til Oslo.

– Arven etter 2018-prosessen har helt klart vært en del av bildet, og vi sier i rapporten at dette ble undervurdert, legger utvalgslederen til.

– Det er ikke godt å si hva man kunne gjort for å unngå det. Det vi sier, hvis du tar formuleringene som går på akkurat dette, er at vi mener at det kunne vært vist større forståelse for motforestillingene, og at en del av dialogene og samtalene i stor grad kunne tatt høyde for og respektert reelle motforestillinger som var der, utdyper Jensen.

Omdømmesvikt

Han snakker også om Den internasjonale olympiske komité (IOC), og den betydningen denne organisasjonen hadde for at det aldri kom så langt at det ble noen norsk OL-søknad for lekene i 2022.

– Jeg tror nok at den omdømmesvikten som IOC representerte, som IOC også selv erkjenner, har hatt stor betydning. Når jeg sier dette må vi løfte blikket over enkelthendelser som sørgebåndsaken og slike ting, for det blir mer katalysatorer, tenker jeg, på ting som har ligget der, forklarer Jensen til NTB.

Og han fortsetter:

– Det betyr at det reformarbeidet som ble satt i gang forut for denne prosessen, trenger sin tid før det trenger ned i organisasjonen, og enda mer tid før det trenger ned i folks bevissthet.

Når det gjelder organiseringen av OL-arbeidet i 2022-prosessen har også utvalget klare meninger og konklusjoner.

– Utvalget mener og er helt klare på at hele organiseringen i utgangspunktet, når det gjelder OL i 2022, ble feil. Det ble for vanskelig å koordinere arbeidet i etaten i Oslo kommune og i idretten. Det slet vi med hele veien, understreker Oddvar Jensen.

Læringsarena

Nå skal idrettsstyret, som har bestilt denne rapporten, gå gjennom den på flere møter. Den første behandlingen starter på idrettsstyremøtet allerede torsdag.

– Vi har hatt fire OL-prosesser i Norge på 2000-tallet. Tre av dem stoppet opp før det ble noen reell søknad. For oss i idretten er det viktig å finne ut hvorfor, sier idrettspresident Børre Rognlien.

Han går av på tinget i Trondheim i juni og kommer ikke til å bli med på flere OL-prosesser, men er sikker på at Norge en gang i framtiden kommer til å satse mot et OL-arrangement igjen.

– Jo, jeg tror det kommer en ny søknad fra Norge, i alle fall innenfor et tidsperspektiv på en generasjon, mener Rognlien.

Rapporten som nå foreligger kan bli en fin rettesnor for dem som skal fronte neste norske OL-prosess og en eventuell søknad.

– Vi gjør som en toppidrettsutøver ville ha gjort når ting ikke er gått helt slik som de skulle. Da setter vi oss ned og evaluerer og forsøker å finne ut hva vi kunne gjort bedre. Det bruker vi som en læringsarena for det videre arbeidet, sier Jensen.

Han sier også at rapporten i første rekke retter søkelyset mot idretten og dens rolle. Verken Oslo kommunes arbeid eller IOKs rolle i 2022-prosessen er behandlet særlig inngående.

Kostbar prosess

Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF), interesseorganisasjonen for de fleste særforbundene i norsk idrett, mener rapporten om OL-søknadene på 2000-tallet er viktig.

I en pressemelding sier daglig leder Terje Jørgensen at konklusjonene og anbefalingene har svært stor betydning.

Håndballpresident Karl Arne Johannessen, som er styremedlem i SFF, understreker i en kommentar at de fire OL-prosessene på 2000-tallet har vært kostbare, selv om ingen av disse prosessene har nådd internasjonalt nivå.

– Med unntak av Ungdoms-OL i 2016 har ingen av de OL-prosessene som har vært satt i gang, kommet til den internasjonale konkurransen. Det betyr at samfunnet gjennom en kort periode på elleve år har brukt nærmere en halv milliard kroner på søknadsprosesser som ikke er blitt fullført. Det bør ha stor betydning ved vurdering av eventuelt fremtidige søknader, mener Johannessen.

Tilfeldig grunnlag

Ida F. Sønju, som også sitter i SFF-styret, peker på at grunnlaget for å søke OL til Oslo i 2022 var for spinkelt og tilfeldig.

– Tromsø 2014 var et lokalt initiativ, mens det var tilfeldigheter som gjorde at prosessen om et OL i Oslo i 2022 kom i stand. Grunnlaget var at Sør-Korea noe overraskende fikk lekene i 2018. Da ble det sagt at Europa sto for tur som vertskap i 2022. Det var foranledningen til prosessen om et eventuelt Oslo-OL fire år senere, mener Sønju.

Hun sier at fremtidige søknader i større grad må baseres på gode plan- og målprosesser forankret i hele idrettsorganisasjonen.

Etterlyser mer debatt

Svømmepresident Per Rune Eknes, som også har meldt seg på i kampen om å bli ny idrettspresident, etterlyser mer debatt og dialog med motstridende synspunkter innen idretten.

– Fram til det eventuelt en gang i fremtiden tas initiativ til en ny OL-søknad, bør det jobbes med å rette opp forhold i kulturen i idrettsorganisasjonen. Det må bli rom for mer debatt og dialog, mener Per Rune Eknes.

Han sier at takhøyden i norsk idrett må bli større. Eknes har forventninger om at det nye idrettsstyret som velges på tinget i Trondheim i begynnelsen av juni, tar denne utfordringen på alvor. (©NTB)