Sport

Hvit vinter - for alle?

Langrenn er fortsatt en kritthvit idrett. Og det har sine årsaker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

KOMMENTAR

Var du på ski i helgen? En av de svært mange som endelig nøt en fullverdig vinterdag? Nasjonal­­sporten viste sitt glansbilde. Men den gjenspeiler ikke befolkningens sammensetning.

Langrenn skal være mer populært enn noensinne, men ett sted svikter rekrutteringen. Blant de flerkulturelle. Det har ikke bare med den særnorske interessen for alt som har med ski å gjøre, men kostnadene ved å drive den.

Det er neppe noen sport som er mer avhengig av rett utstyr enn langrenn. Og skal man henge med i konkurransejaget bør man ha foreldre som har vært en del av kulturen og som kan bære kostnadene med nye ski, nye lettere staver og ikke minst det siste innen smurning. Heldigvis har man begynt med begrensninger i smørehysteriet i barne- og ungdomsidretten. Men hjelper det så lenge man vet at en smøretrailer ikke er nok for å garantere gode ski for de beste?

Norge vinner på alle fronter akkurat nå, og det sies at topp avler bredde. Det er ikke vitenskapelig belagt, men noe kan ha en effekt. Vi vet at Johannes Høsflot Klæbo ble toppløper fordi han ble inspirert av Petter Northug som guttunge. Også har Klæbo foreldre og besteforeldre som er vokst opp med blå, grønn og rød swix.

«Hvit vinter» var en aksjon Vegard Ulvang og Gudmund Skjeldal satte i gang for mange år siden. Ikke for å få flere hvite på ski, men for å øke miljøbevisstheten rundt for mange grønne vintre. De fryktet at klimaendringene vile ta livet av langrennssporten. Akkurat nå har de den hvite vinteren de ønsket seg. Men flere må få ta del i den.

Oslo kommune søkte ikke bare OL i 2022, de lagde også et konsept for OL 2018, som nå er få uker unna. Et av forslagene var å ha sprintlangrenn i Tøyen­parken. Nå kjører kommunen også løyper i parkene i sentrum og det må til for å favne bredere enn markagrense-klubbene Heming, Lyn, Kjelsås og Rustad. Når får vi første flerkulturelle løper på et norsk landslag?

Mer fra: Sport