Den nye Hull-manageren Marco Silva har gjort sine saker bra etter at han ble ansatt, men har fortsatt mye jobb igjen om hans lag skal klare å beholde plassen. Foto: Paul Childs / Reuters.

Hvilke nedrykkslag har kjøpt seg til ny kontrakt?

Alle lagene som er involvert i bunnstriden var desperate etter å forsterke stallen i et lønnlig håp om å overleve, og sånn det ser ut nå er det den «norske» klubben Hull som har gjort det aller best på overgangsmarkedet.

Den første fulle runden etter at overgangsvinduet har stengt for denne gang er over, og av det kan det trekkes mange konklusjoner. Spesielt i bunnen, da topplagene sjelden forsterker seg i større grad i januar.

Ikke bare har Hull forsterket seg med ytterligere to nordmenn i Markus Henriksen (lån gjort permanent fra AZ Alkmaar) og Omar Ellabdelaoui, men de har også fått inn spennende typer i Evandro og Lazar Markovic.Sistnevnte har vært sett på som et stort talent lenge, men aldri helt fått det til i Liverpool eller på utlån. Markovics talent er det ingenting å si på, men han må få det ut på jevnere basis. Tillit og fast plass på laget kan hjelpe han med å få den selvtilliten han trenger for å vise fram det han kan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den aller beste signeringen er utvilsomt Andrea Ranocchia fra Inter. Italias tidligere U21-kaptein har riktignok stagnert litt i det siste i Inter, men at en klubb som Hull kan få tak i en spiller som det Ranocchia har vist seg å være er intent mindre enn ett kupp.

Og det sier også alt om den enorme rikdommen blant alle engelske klubber målt opp mot sine rivaler på kontinentet. Bare for 3–4 år siden hadde det vært helt utenkelig å gå fra Inter til Hull, eller fra Roma til benken i Bournemouth som Juan Iturbe gjorde. Poenget med januarvinduet er uansett å styrke klubben såpass at laget unngår nedrykk, og i tillegg til de jeg allerede har nevnt hentet Hull også Oumar Niasse, Kamil Grosicki og Alfred N’Diaye. I seg selv ikke noen spektakulære spillere, men for Hull gode tilskudd som hever laget i det daglige.

Les også: Plingfest

Les også: Denne tabellen topper United

Like viktig som alle spillerne de har fått inn er nok ansettelsen av manager Marco Silva. Han har hatt jobben i litt over én måned nå, og har fått klubben til å ta store steg allerede. Portugiseren har hatt stor suksess både med Sporting Lisboa og med Olympiakos, og har fått Hull til å gå fra den soleklart største dumpekandidaten til å ha en fair mulighet.

Alle tre nylige kampene mot Manchester United, der de vant en, spilte en uavgjort og tapte en var oppløftende. De ble aldri utspilt, forsvarte seg godt og kunne til og med slått ut de røde djevlene hvis Lazar Markovics skudd hadde gått i mål og ikke i stolpen. Markovic var ikke med i helgen, da lånespillere ikke kan spille mot sine egne klubber.

Men det spilte ingen rolle for Hull, som tok en uhyre sterk seier mot et Liverpool-lag som sliter i kraftig motbakke. Det er selvfølgelig lenge igjen, og det blir garantert ikke enkelt, men Hull har i aller høyeste stilt seg i stand til å klare noe ingen trodde noe særlig på under Mike Phelans ledelse.

Les også: Ingenting er så gøy som Deadline Day

Hva så med utfordrerne, de Hull kjemper med for å unngå nedrykk? De har også forsterket seg, og både Paul Clement i Swansea og Sam Allardyce i Crystal Palace har gjort gode kjøp. Luciano Narsingh bidro med fart og en målgivende i Swansea-seieren, mens Palace har fått inn folk som kanskje kan hjelpe til med å tette bakover i Patrick van Aanholt og Mamadou Sakho.

Selv om det kanskje ikke så sånn ut i den særs viktige bunnkampen mellom Palace og Sunderland, som gjerne vitner om at Crystal Palace skal slite med å holde seg i divisjonen i år. Når det er sagt har jeg fortsatt troen på at luringen Allardyce kan trekke fram et eller annet triks fra ermet i månedene som kommer.

David Moyes i Sunderland derimot har handlet trygt og forutsigbart, men det spørs om det holder med Jermain Defoe for å overleve denne gangen. Selv om han scorer mål som aldri før, og bidro med to avgjørende mål i 4–0 seieren borte mot Palace. En liten shoutout her må gå til Jack Rodwell før vi fortsetter, da han vant sin første kamp fra start på 1370 dager. Midtbanespilleren har spilt over 40 kamper fra start siden 2013 uten å vinne, men Sunderland er fortsatt i mine øyne den største dumpekandidaten i årets Premier League.

Paul Clement har bøttevis med erfaring og rutine, og har en Gylfi Sigurdsson i praktslag i Swansea. Forsvaret der har vært fryktelig svake siden Ashley Williams forsvant, men også svanene har vist tegn til bedre de siste kampene. Det kan man ikke si om de regjerende mesterne Leicester, som har hatt en fryktelig sesong. Borte er ligaens kanskje viktigste spiller i N'Golo Kanté og borte er også sulten etter å vinne fotballkamper ser det ut til, siden Claudio Ranieris menn er i alvorlig nedrykksfare.

Kampen for tilværelsen har helt klart spisset seg til etter overgangsvinduet stengte, og det blir spennende å følge klubbenes desperate jakt etter poeng og den hellige gral – en ny Premier League-kontrakt.