Sport

Høyre: - OL-søkerne må samarbeide

Telemark, Innlandet og Vestlandet bør heller forene krefter enn å kjempe mot hverandre om å få arrangere OL, sier Høyres Tage Pettersen.

Av Birgit Iversen

Mandag ble det kjent at sentrale idrettsledere i Telemark jobber for å få vinter-OL til fylket i 2026 eller 2030. Det til tross for at både Innlandet, med Lillehammer i spissen, og Vestlandet, frontet av Bergen og Voss, jobber mot samme mål.

Idrettspolitisk talsmann i Høyre, Tage Pettersen, oppfordrer de tre regionene til å samarbeide dersom de skal unngå et nytt nei fra det politiske Norge, slik det skjedde med ønsket om å arrangere OL i Oslo i 2022.

– Lærdommen fra forrige prosess var ganske tydelig på at idretten selv må gjøre en grundig jobb for å sikre at det er en samlet idrettsbevegelse som står bak et ønske om et nytt OL, sier Pettersen til NTB.

Oslo-søknaden møtte stor motstand fra særlig fylkene i nord og splittet idrettsbevegelsen. Det var sterkt medvirkende til at et flertall av partiene på Stortinget i 2015 sa nei til søknaden, sier Pettersen.

Samarbeid

Pettersen mener idrettspresident Tom Tvedt nå bør sette seg ned med initiativtakerne fra Telemark, Innlandet og Vestlandet for å diskutere hva de tre regionene kan få til sammen.

– Det er ingen ting i veien for å ha skiflyging i Vikersund og avvikle ishockeykampene i Bergen, mener Pettersen.

– Jeg tror ikke tiden er moden til å tenke på et nytt OL uten å ta i bruk en god del av den infrastrukturen man allerede har, og da bør det være et OL som tar større deler av landet i bruk. Norge er et lite land geografisk i forhold til mange av de andre aktuelle søkerne, påpeker han.

– Idretten må ta initiativet

Idrettsstyret vedtok i august at det må komme et klart politisk signal om at et OL er ønsket før det på nytt kan bli aktuelt med en søknad. Denne rekkefølgen avviser både Ap og Høyre bestemt.

– Vi kommer aldri til å få et politisk initiert OL i Norge, det må være idretten selv som ønsker det, sier Pettersen.

– Det er idretten selv som må vurdere om man skal prioritere å arrangere et OL eller om man heller skal prioritere andre områder, som for eksempel breddeidrett, sier idrettspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani.

Gharahkhani sier idretten må lære av forrige runde og sørge for å lytte mer til grasrota i idretten og folket før en eventuell ny OL-søknad. Han vil ikke ta stilling til Høyres utspill om at de tre aktuelle OL-regionene bør samarbeide og sier det er idretten selv som må ta den vurderingen.

KrF: Urealistisk

Telemarks OL-utspill får en blandet mottakelse fra de andre partiene på Stortinget. Sp idrettspolitiske talskvinne, Åslaug Sem-Jacobsen, som selv kommer fra Telemark, applauderer initiativet.

– Det er en fantastisk spennende idé å ta skisporten tilbake til skisportens vugge, det tror jeg er et narrativ som folk synes er spennende. Dette vil være en fantastisk mulighet for Norge, skisporten og Telemark, sier Sem-Jacobsen.

En annen telemarking i Stortingets kultur- og familiekomité, KrFs idrettspolitiske talsmann Geir Bekkevold, er imidlertid mer skeptisk. Han mener tidsperspektivet til initiativtakere er urealistisk.

– Telemark og de andre fylkene de vil samarbeide med har store mangler både når det gjelder anlegg og annen infrastruktur, så jeg mener en tidsramme på ni år er helt urealistisk. Vi snakker også om ganske store beløp, sier Bekkevold og legger muntert til at han med disse uttalelsene kanskje ikke får lov til å passere fylkesgrensa til hjemfylket lenger.

Frp krever folkeavstemning

I Frp er stemningen lunken til en ny OL-søknad uansett lokalisering.

– Uansett om man skal ha en nøktern visjon og færre grener, så vil det koste mange milliarder kroner. Forrige gang var det sterke reaksjoner mot det som opplevdes som et pampevelde i IOC, og jeg kan ikke se helt hva som har endret seg siden sist vi sa nei, sier Frps idrettspolitiske talskvinne Silje Hjemdal.

Hjemdal sier Frp mener det bør avholdes en folkeavstemning i hele Norge før en eventuell ny OL-søknad.

– Det må være et ønske fra folket, ikke bare fra idretten, dersom vi skal bruke så mange av skattebetalernes penger på et slikt arrangement, sier hun.

Telemarks ønske

Telemark vil tilbake til vintersportens røtter og inviterer to nabofylker med på å skape OL-fest i 2026.

Tirsdag ettermiddag presenterte fylket sine OL-planer på spektakulære Gaustatoppen. Arven etter Sondre Norheim, «skisportens far», bør fortsette i Telemark, mente initiativtakerne.

– Vi har en stolt tradisjon. Vi vil ta OL tilbake til folket. Det er idrettsgleden og idrettsfesten, slik vi så på Lillehammer (OL i 1994), vi ønsker, sa Veslemøy Wåle fra Notodden Høyre.

Enkelt og billig

Sentralt i Telemarks OL-planer er en ambisjon om at vinterlekene skal kunne arrangeres bærekraftig og billigere enn dagens olympiske leker. Kjerneområdet skal etter planen være Notodden og Rjukan, men fylket ønsker å invitere med Vestfold og Buskerud på idrettsfesten.

– Vi har ikke plassert et eneste anlegg ennå, med vitende vilje. Vi vil invitere hele regionen. Og vi kan også være villige til å tenke større. På halvannen times avstand fra Notodden når du Oslo, og da når du også 1,5 millioner mennesker, sa Jonny Pettersen, en av de lokale initiativtakerne, som representerer Notodden idrettsråd.

– Vi skal være alternativet til et gigantarrangement. Og det skal vi klare med bærekraftig teknologi og enkle løsninger. Vi skal skape et nært, ekte, raust og bærekraftig OL, lovet Pettersen videre.

Milliardprosjekt

Telemark er enn så lenge tidlig i prosessen med å utarbeide en OL-søknad. Først må man gjennom en mulighetsstudie, og etter det er veien fortsatt lang mot et mesterskap på norsk snø i 2026.

– Vi har bevisst startet med blanke ark. Vi ønsket ikke å utfordre folk med et prosjekt som ville sende folk ned i skyttergravene, men invitere dem med, sa Geir Berge Nordtveit, leder i Telemark Idrettskrets.

Spørsmål om pris og finansiering dukket selvsagt opp på pressekonferansen.

– Vi har ikke regnet på det, men for Oslo (2022-søknaden) ville det vært snakk om en pris på rundt 22 milliarder kroner når du har regnet inn inntektene. I tillegg har det vært signalisert at IOC vil ta 10 milliarder. Da begynner det å komme ned mot summen som Lillehammer-OL kostet, sa Pettersen og fortsatte:

– Vi regner med å finansiere et OL gjennom statsstøtte, det er vi helt avhengige av. Samtidig vil det være private investorer inne i bildet.

Vestlands-OL

Idrettsrådene i Bergen og på Voss vil lage et tilbud til et vinter-OL i 2030 med færre øvelser, mindre haller og mindre pampefaktor.

Idrettsrådene i Bergen og på Voss har opprettet aksjeselskapet Idrettens Olympiade AS, som bygger videre på en mulighetsstudie for et Vestlands-OL utført av selskapet Opus. Visjonen er å få til et OL i Bergen, Stavanger og Voss.

– Vi har jobbet lenge med dette. Hvis Norge skal søke om et OL i løpet av de neste årene, tenker vi at det er Vestlandets tur. Nå skal vi se om det er interesse. Det må idretten selv avgjøre, forteller styreleder i Voss idrettsråd og nyutnevnt leder av Idretts Olympiade AS, Olav Farestveit, til Bergensavisen.

Farestveit påpeker at de ser for seg et mindre OL, med færre øvelser.

– De klare signalene fra IOC er at man fremover kan søke på egne premisser. Det vil vi utnytte. Dette kan avgjøre en mulig OL-strid, sier han.

Vestlendingene er ikke de eneste som drømmer om en mulig OL-søknad i disse dager. Innlandet, med Lillehammer i spissen, har fått kommunal støtte til en OL-utredning, mens Telemark annonserte mandag at de ønsker et OL til sitt distrikt. (NTB)

Mer fra Dagsavisen