Ole Einar Bjørndalen er en av utøverne som ønsker at høydehus skal tillates igjen. FOTO: NTB SCANPIX

- Høydehus 
bare for toppene

I går gikk lege med mangeårig fartstid i høydetreningsproblematikken, Thor Øistein Endsjø, ut her i avisen og sa nei til høydehus.

Thor-Øistein Endsjøs nei til høydehus bunner først og fremst i tre hovedpunkter:

* * Det etisk betenkelige ved å bruke kunstige stimuli for å forbedre prestasjonene.

* * En farlig signaleffekt i forhold til yngre utøvere.

* * En lite dokumentert effekt av det å bruke høydehus.

Både Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund har åpnet for bruk av høydehus - som idretten vedtok forbud mot i 2003. Nå ønsker både skipresident Erik Røste og presidenten i Norges Skiskytterforbund, Tore Bøygard, å moderere inntrykket at de vil gi frislipp på bruk av høydehus.

 

Strenge vilkår

Ingen av presidentene vil gå inn i en medisinsk diskusjon med Endsjø.

- NIF har fått vårt svar på høringen, basert på det Ski-Norge har meldt tilbake til oss. Ut over det ønsker jeg ikke å delta i denne debatten, sier Erik Røste til Dagsavisen - og viser i stedet til vedtaket i skistyret. Der heter det:

«Forbudet mot bruk av høydehus og ekstra tilførsel av oksygen i norsk idrett opprettholdes.» Deretter listes det opp visse vilkår som gjør at høydehus likevel kan brukes. Det er bare utøvere på forbundets seniorlag som kan bruke det som forberedelse til store mesterskap. Dette må avtales med Olympiatoppen og utøverens særforbund. Bruken skal følges nøye idrettsfaglig og medisinsk. Det må utarbeides retningslinjer for Olympiatoppens bruk av høydehus.

 

Strengt regime

Skiskytterpresident Tore Bøygard sier også at det skal stilles strenge krav.

- Vi har bygd vårt høringssvar på at dette skal være under sterk kontroll av Olympiatoppen, sier han til Dagsavisen.

- Dette skal være for de beste. Dette er også et supplement til det å reise i høyden. Effekten av dette er individuelt. Vår erfaring er at det er forskjeller på individnivå.

- Vi i Skiskytterforbundet er tydelige på at vi fortsatt kan være en foregangsnasjon i antidopingarbeidet selv om en skulle fjerne forbudet mot høydehus, sier han.

Bøygard mener også at dette kan føre til at mye slitasje ved stadig å reise til høydeopphold kan unngås.

- Det er viktig å understreke at et strengt regime må være på plass i praktisering av høydehus. Det er dette jeg vil kommentere. Jeg kan ikke kommentere det medisinske, men jeg lytter til våre utøvere, og der er det noen som vil ha effekt av et høydehusopphold, mens andre ikke vil ha det, uttaler Tore Bøygard.

 

Bred høring

Det var idrettspresident Børre Rognlien som i fjor høst tok dette opp i NIFs organisasjonsutvalg. Det ble innhentet uttalelser fra eksperter, forskere, Olympiatoppen og Antidoping Norge.

- Så ble disse uttalelsene sendt videre til idrettsstyret, og i mai ble det sendt ut til en bred høring, forteller Børre Rognlien til Dagsavisen.

I alt 73 instanser skal uttale seg. Svarfristen er satt til nær framtid.

- Så vil vi se om disse høringsuttalelsene er samlende eller sprikende, sier han.

Neste idrettsting er ikke før i mai/juni 2015. Men Børre Rognlien åpner for at saken kan komme opp tidligere.

- Hvis det er behov, kan vi behandle dette i forbindelse med hele OL-prosessen (norsk OL-søknad, vår anm.), eller så kan vi teknisk løse dette på en annen møte hvis synet på dette er samlende. Så langt vi kan se av noen av høringsuttalelsene, er det få som er sterkt imot eller sterkt for å oppheve forbudet, sier Rognlien.

- Dette har flere sider, både etiske og medisinske. Men en ting er sikkert: Høydehus er ikke noe som gjør de fleste bedre. Noen kan bli noen promiller bedre, men dette er en komplisert sak, sier idrettspresidenten, selv om han tolker de fleste som at forbudet ikke må oppheves fullt ut.

tor.karlsen@dagsavisen.no