Heftige kamper kommer

Vålerenga har fått en fremdragende start på sesongen med to strake seire. Det er sjelden kost for Oslos stolthet, faktisk må vi tilbake til 2011 for å finne sist vi starta med to seire. Gangen før det: 1984.

Så man kan trygt si at Vålerenga ikke alltid har gjort det skarpt i starten. Av en eller annen grunn føles det som vi har møtt Viking eller Bodø/Glimt de fleste gangene, mulig det er generatoren til NFF som setter oss opp mot først/sist i alfabetet ofte. Uansett er serieåpning hjemme mot Bodø/Glimt ofte ensbetydende med 1-1, parkering av en gul buss, kontringer og massiv drøying av tid.

Denne sesongen startet vi altså med en tøff bortekamp i Kristiansund på en frossen kunstgressmatte som var hard som asfalt. KBK var et av de beste hjemmelagene i serien i fjor, og med vær såvidt over null grader og vestlandsvind var det ikke akkurat finspill som sto på dagsorden. Det leverte vi heller ikke. Vålerenga spilte kynisk, men bra, produserte nok sjanser til å score flere mål, og Sam Johnson ble matchvinner da to KBK-spillere gikk opp i samme duell og han snuste nedfallsfrukten før alle andre.

I andre enden av banen fikk vi se et av de mest elleville straffene noensinne: KBKs Benjamin Stokke faller noe lett og får straffe. Han skal legge den selv, men klarer å skli slik at han sparker ballen to ganger før den går i mål. Dermed annuleres målet, og i samme moment presterer han å skade selv selv! Smått legendarisk. Resten av kampen ble tøffe tak, og gutta ga ikke ved dørene. Det er deilig å se.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Hjemme på Valle mot Odd på søndag var det egentlig bare ett lag på banen. Ja, vår tidligere rekruttspiller Bilal Njie scoret mot oss - selvsagt vil mange si. Det er en veletablert Vålerenga-myte at tidligere spillere «alltid» scorer mot oss, som vi har beskrevet tidligere i denne spalta. Og myten lever videre. Og neste hjemmekamp er mot Strømsgodset og Herman Stengel...

Men Odd ble rundspilt på Intility Arena, i år som i fjor. I perioder fremstår vi virkelig som et offensivt fyrverkeri det må være fryktelig slitsomt å forsvare seg mot både fysisk og mentalt. Chiddi Ejuke og Simen Juklerød var alltid en trussel på kantene, godt hjulpet av overlapp fra backene Nouri og Adekugbe. I midten er Sam Johnson den målscoreren vi håpet og trodde han var. 2x matchvinner på to kamper er perfekt.

Nok en gang ble Dag-Eilev Fagermo sendt hjem til Skien het i toppen og med null poeng i bagasjen, og vi klarte å male i senk et defensivt lag som drøyer tida fra første spark på ballen - det er deilig. Det siste har vært en uttømmelig kilde til frustrasjon for Vålerenga-fans, og hvis vi kan knekke den koden i hjemmekampene og virkelig straffe de destruktive laga (les: over halvparten av de vi møter) så kan det bli virkelig moro fremover.

Neste kamp blir en av de tøffeste vi skal spille denne sesongen, nemlig borte mot Sarpsborg. De måtte avgi poeng på Åråsen sist, men slo Rosenborg hjemme runden før. Til tross for store utskiftninger i stallen ser de ut til å bli sterke i år igjen.

Og nok en gang møter vi en frafallen Vålerenga-helt som ble skurk: Harmeet Singh. Gutten som trua Vålerenga-fans på juling på Furuset fordi han ikke tålte å få litt pepper fra tribunen. Gutten som ble persona non grata på Valle etter dårlig oppførsel når han var hjemom for å trene mens han var utenlandsproff.

Det kribler litt i magen allerede. Og de neste hjemmekampene blir ikke småtteri: Etter Strømsgodset og Stengel kommer Molde med et av de sterkeste lagene i år. Så kommer Haugesund med vår gamle venn Christian Grindheim på besøk, før man følger opp med de første oppgjørende på Valle mot Stabæk og Lillestrøm. Det mangler ikke på heftige hjemmekamper utover våren.

Kaldt eller ei, det er deilig at serien er i gang. I alle fall så lenge spillet varmer. Og det gjør det nå.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Totftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.

www.aperopet.no