Sport

Han ville mye mer enn å svømme

Alexander Dale Oen bodde ved en av verdens lengste kyster. Han ville at alle skulle lære å svømme. Han var lagbygger i en ekstrem, individuell idrett.

Ved Olympiatoppens hovedkvarter ved Sognsvann i går var det tusener ute på tur i det flotte vårværet. Mens folk strømmet glade forbi, ble flagget diskré festet på halv stang litt før klokka 13. Det ufattelige budskapet spredte seg etter hvert blant dem som befant seg der. Her hadde verdensmesteren i svømming, fjorårets største norske idrettsnavn trent og smilt til alle han møtte for få uker siden. Alexander Dale Oen er død, 26 år gammel. Uten forvarsel, uten noe sykdomstegn. Han var på vei tilbake etter skade, han hadde blomstret på treningsleiren i Flagstaff i Arizona og han var den soleklare kaptein på Norges OL-lag til London til sommeren.

De fleste dødsfall kan forklares, etter hvert også dette. Men hva som forårsaket hjertestansen er det foreløpig ingen som har svar på. Hans siste dag var flott. En lett trening på formiddagen, et lite slag golf, munter passiar med landslagslegen og lagkameratene før alle skulle ut og hygge seg om kvelden. På twitter kunne man lese at Alexander Dale Oen var blid og optimist, men også gledet seg til å komme hjem til Bergen og Norge denne uka.

Han ble den første norske verdensmester i svømming. Da det skjedde i fjor sommer var Norge lammet av tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya. Gjennom nyhetsflommen kom det noen bilder fra Shanghai og en gråtende Alexander Dale Oen øverst på seierspallen. Bragden nådde ikke helt fram. Vi hadde for mye annet å tenke på. Slik var det med Dale Oen også. Han dedikerte sin VM-tittel til ofrene etter 22. juli. Gårsdagens nyhet ble offentlig midt i 1. mai-feiringen der julidagen i fjor igjen ble et betydelig tema. Statsminister Jens Stoltenberg holdt sin 1. mai-tale i Askøy utenfor Bergen, ikke langt fra Øygarden, der Dale Oen kommer fra. De ble kjent under Idrettsgallaen i januar. De snakket om 22. juli, om norsk idrett og nasjonale symboler. Nå er også Alexander Dale Oen blitt et nasjonalsymbol.

Svømming er en av verdens største idretter. Mye tyder på at Dale Oen var den idrettsutøveren i Norge som trente mest. Han trente cirka 35 timer i uka. Det er for mange ei normal arbeidsuke. Dale Oen kunne svømme mellom 70 og 80 kilometer i uka på sine langøkter. Men i vinter ble han skadet i skulderen. Han måtte dempe seg. Først de siste ukene skjønte han at han likevel ville rekke OL i London, som var hans neste, store sportslige mål.

På grunn av skaden har han hatt medisinsk oppfølging hele tida. Landslagslege Ola Rønsen var med på treningsleiren i Flagstaff og var mannen som prøvde å gjenopplive Dale Oen. Ingenting tydet på at noe var galt. Og Dale Oen var mannen som sa fra. Han var engasjert i alle rundt seg, både støtteapparat, lagkamerater og ikke minst konkurrenter. Dale Oen var opptatt av åpenhet mellom alle som også drev ekstrem konkurranseidrett fordi han var bevisst sin rolle som forbilde. Og han ønsket å utnytte posisjonen til også å fokusere på samfunnsmessige formål, som noe så enkelt som at alle som bor langs Norges kyst bør kunne svømme.

For toppidretten gir dødsfallet nye spørsmål rundt treningsmetoder, nivå og intensitet. I fotball har det de siste månedene vært noen såkalte «uforklarlige» dødsfall. Men de skjer ikke bare i idretten. Hjertestans rammer hvem som helst. Men de blir så synlige i en idrett som er veldig fokusert. Vi husker Ståle Solbakkens skjebne. Han ble reddet ved at han falt om på treningsfeltet i København med mange rundt seg. Men uansett er det et ansvar å sette idretten inn i sin rette sammenheng, ikke minst helsepolitisk.

Det var også det Alexander Dale Oen ønsket å bidra til.

reidar.sollie@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen