Sport

– Gutta som spilte for Vålerenga var heltene mine. Nå er jeg her selv. Det er surrealistisk

Christian Dahle Borchgrevink (20) trekker fram to store høydepunkter fra 2019. Ett av dem kom ikke med Vålerenga.

GRÜNERLØKKA (Dagsavisen): 1. september 2019, Vålerenga – Rosenborg. Innbytter Christian Dahle Borchgrevink banker til fra distanse. RBK-keeper André Hansen makter ikke å stanse det flakkende prosjektilet, og VIFs høyreback berger 1-1 mot trønderne.

– Det var det ene av to høydepunkter for min del i år. Det, i tillegg til å få spille i U20-VM, er nok det jeg husker best. Målet mot Rosenborg kom i en periode da jeg var litt inn og ut av laget. Jeg var egentlig ganske irritert over det. Jeg kom inn for Amin (Nouri), han måtte ut med skade. Så kom målet. Det var fryktelig kult.

Christian Dahle Borchgrevink gliser over en kopp kaffe på Løkka. Tross en grusom høst for Vålerenga, har 20-åringen fått en personlig opptur. Siden 1-1-kampen mot Ranheim i slutten av september, har Oslo-gutten vært fast inventar på høyrebacken under Ronny Deila. Efraín Juárez forlot nylig VIF uten ny kontrakt, noe som tyder på at tilliten til Borchgrevink vil vedvare.

Saken fortsetter under bildet

Christian Dahle Borchgrevink på Grünerløkka i Oslo, der han bor med kjæresten Eline. Nå lader 20-åringen opp til sesongoppkjøringen som starter 13. januar. Foto: Jørn H. Skjærpe

Christian Dahle Borchgrevink har aldri vært i tvil om fotballsatsingen. – Men jeg tror faktisk at jeg også kunne blitt en god skihopper, røper 20-åringen. Her på Løkka nært der han bor. Foto: Jørn H. Skjærpe

– Fortsetter jeg å ha formen inne, vil det bli vanskelig å sette meg ut. Men jobben må gjøres.

Han har ikke alltid vært høyreback, Borchgrevink. Det var en tid da han holdt til sentralt i banen.

Les også: Nå er Juárez ferdig i Vålerenga (DA+)

Ajax-stilen

– Jeg var midtstopper hele veien opp til 14-årsalderen. Men da jeg ble tatt ut på G15-samling i Porsgrunn, ble det noen skader på backplass. Da spilte jeg noen kamper der, og gjorde det veldig bra. I så måte var det litt tilfeldig at jeg gikk over på backen, men det handlet egentlig mye om størrelse. I den alderen spilte jeg mot spillere som var mye større enn meg, poengterer han.

– Nå er du kun back. Er stopperbakgrunnen en fordel?

– En fordel er at du lærer forsvarsspill, da. Men for min del vil jeg si at den største fordelen kom fra spillestil. I flere år spilte vi fotball på en måte som Ajax gjorde på den tida. Vi spilte 4-2-3-1, der jeg var stopper og «splittet opp» offensivt som anker. Jeg lå som dirigent og styrte spillet. Det var en veldig kul rolle, svarer Borchgrevink, som riktignok ikke ser for seg en retur til stopperplass med det første.

###

Her feirer oslogutten scoring for VIF som 11-åring. Nå har han spilt seg til fast plass på laget.

– Å være forsvarsspiller er et modningsfag. Akkurat nå er jeg nok best på høyrebacken, og jeg får brukt egenskapene med ball der også. «Paco» (Pål Arne Johansen, U-landslagstrener) pleier å kalle meg en quarterback fra høyrebacken, sier 20-åringen smilende.

Han er opptatt av å finne den gylne middelvei som back. Tidligere Bayern München-kaptein Philipp Lahm har vært et forbilde, midt på skalaen mellom typer som Marcelo (Real Madrid) og Branislav Ivanovic (tidligere Chelsea-back).

Les intervju med Borchgrevink fra før 2019-sesongen: Han vil bli Deilas førstevalg (DA+)

Skihopper Borchgrevink

– Det nytter ikke bare å være god enten offensivt eller defensivt som back. Du må mestre begge elementer, påpeker han.

En tredel av målene VIF slapp inn i serien i 2019 (14 av 44) kom fra innlegg eller corner fra venstre. Men etter at Borchgrevink tok over høyrebackplassen, slapp VIF bare inn ett mål fra venstre – etter en corner.

– Tar du all ære for det?

20-åringen ler.

– Det er vanskelig å si. Men noe trenerteamet har «tatt» meg på tidligere, er at jeg har vært for dårlig defensivt. I høst føler jeg nesten at det har vært litt omvendt. Ved sesongslutt fikk jeg tall på at jeg kun slipper til 0,5 sjanser per kamp – det er bra – men jeg skulle gjerne bidratt enda mer offensivt. Så det er noe jeg terper mye på.

Borchgrevink har alltid hatt en brennende motivasjon for fotballen. Men han hadde også et talent med ski på beina.

– Jeg drev med både fotball og hopp. Jeg hoppet på ski fram til jeg ble ni eller ti, og tror jeg kunne blitt god i det. Men valget var ikke vanskelig. Det var fotballen som gjaldt.

Saken fortsetter under bildet

###

Borchgrevink i ballbingen på Valle etter overgangen til Vålerenga. – Der tilbrakte jeg mye tid. Jeg var generelt veldig mye ute og spilte fotball. Det gikk i skole, trening, middag, og så enda mer fotball, sier han., sier VIF-backen. Foto: Privat

– Du har vært på kretslag og yngre landslag opp gjennom karrieren. Var det perioder med motgang eller motivasjonssvikt?

– Jeg har egentlig aldri vært i tvil motivasjonsmessig. Jeg husker jo da folk begynte å feste på ungdomsskolen, for eksempel, men jeg syntes aldri det var så gøy. Jeg har egentlig aldri følt at det har kostet meg så mye.

Når det gjelder motgang, trekker VIF-backen fram en episode fra 14-årsalderen.

– Jeg ble ikke tatt med på Statoil-akademiet, og da var jeg ordentlig sur. Jeg følte jeg fortjente det, så det var et slag i ansiktet. Men da var det bare å brette opp ermene. Jeg husker det godt. Like etterpå var det en turnering der vi skulle spille mot Skeid, og tre av Skeid-spillerne hadde vært på akademiet. Da var nesten hele min motivasjon å bare «drepe» det laget, sier han humrende.

Les også: Vålerengas topper og flopper – se Dagsavisens store vurdering av Ronny Deilas spillerkjøp (DA+)

– Hvordan gikk det?

– Vi gjorde det. Jeg scoret fire mål som stopper, vi vant 10-0. Da var jeg bare sånn «grattis, NFF, for å ikke ta meg ut». Året etterpå startet vi med yngre landslag, og da var jeg med.

Seks år etter Skeid-kampen, har han fått gjennombruddet i VIF-trøya. Det betyr mye.

Saken fortsetter under bildet

###

Borch­grevink avbildet like etter klubbyttet fra Lille Tøyen til Vålerenga. – Her er jeg åtte-ni år gammel på Vallefeltet, sier han. Foto: Privat

Fra Tøyen til Vålerenga

– Hva betyr VIF for deg?

– Jeg vokste opp rett ved siden av. Lille Tøyen. Det er ikke mer enn en kilometer unna, det.

Saken fortsetter under bildene

###

Borchgrevink (i midten med hvit drakt) jubler i en kamp for Lille Tøyen som seksåring. Foto: Anne Cathrine Wikstøl

###

Borchgrevink (svart jakke t.v.) har mange gode minner fra tiden i Lille Tøyen. – Da jeg var ni år og gikk til Vålerenga, gjorde resten av laget det samme. En far som var trener for oss, tok med seg hele gjengen til VIF, sier han. Foto: Anne Cathrine Wikstøl

Jeg gikk til Vålerenga da jeg var ni, men tror jeg var på min første kamp da jeg var fire. Jeg ble tidlig medlem av Miniklanen, og var på kamp hele tida. VIF har alltid betydd mye for meg. Jeg har stått og jublet der etter seier, og vært «drittsur» etter tap, sier han og fortsetter:

– Så endrer det seg selvfølgelig litt når du er midt oppi det, som spiller. Men først og fremst lever jeg ut drømmen. Det er jo dette man har hatt mål om. Du hadde gutta som spilte for VIF, de var heltene da jeg vokste opp. Moa, Fredheim Holm, Fellah. «Fader», så kule de var. Nå er jeg her selv, og har spilt med dem! Det er surrealistisk.

Saken fortsetter under bildet

Oslo 20190929. 
Vålerengas Mohamed Fellah under eliteseriekampen i fotball mellom Vålerenga og Ranheim på Intility Arena.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Mohammed Fellah (bildet) var et forbilde for Borchgrevink da han vokste opp. Nå er de lagkamerater i VIF. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix

VIFs mareritthøst gikk inn på 20-åringen. Laget hadde heng på medalje etter vårsesongen, men kollapset etter sommeren.

– Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det. Én seier på 16 kamper. Det er sykt. Jeg har snakket med andre om det – jeg er 20 år, og har vært på A-laget i tre år. Forhåpentlig skal jeg spille fotball i godt over ti år til. Men jeg kan ikke se for meg å oppleve en verre fotballhøst enn dette, sier han smilende og lett hoderystende.

– Hva gikk galt for VIF i høst?

– Det er jo sammensatt. En ting var at vi solgte «Chiddi» (Chidera Ejuke), han var vår beste spiller. Han kunne endre kampbildet på egen hånd, finne på de sykeste ting. Så hadde vi Jonatan Tollås Nation ute, så hadde vi Herolind Shala tidvis ute ... Det var skader, vi endret litt på formasjonen og fikk ikke effekten vi ønsket av det. Vi fikk aldri kontinuiteten i ting. Og vi hadde mange marginer imot. Jeg så en statistikk på at vi hadde flest antall stolpeskudd på 0-0 eller 1-1. Men uansett rettferdiggjør ikke de tingene at vi gjorde det så dårlig.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Aldri en sånn høst igjen

– Hva gjør det med hodet å være inne i en sånn rekke?

– Etter seks-sju kamper uten seier, blir det sånn … Du får ikke gjort så mye, hvis du skjønner? Du har tatt så mange runder med deg selv, du trenger ikke flere «fiker». Det var tøft. Men da handlet det om å sette sammen gode treningsuker, holde humøret oppe – selv om det var vanskelig. Og da var det så utrolig forløsende å få trepoengeren (1-0 mot Brann).

Saken fortsetter under bildet

Drammen  20190811.
Vålerengas Christian Dale Borchgrevink og Strømsgodsets Prosper Mendy under kampen. Strømsgodset møter Vålerenga hjemme på Marienlyst stadion i søndagens kamp i eliteserien fotball.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Borchgrevink i aksjon for VIF i en kamp mot Strømsgodset år. Foto: NTB scanpix

Borchgrevink ser med optimisme på 2020. Følelsen er god.

– Nå skal jeg ikke «drite meg ut» her, men jeg vil si at det kommer aldri i verden til å skje igjen at vi går gjennom 16 kamper, sånn som i høst, og ikke klarer mer enn én seier.

– Tror du dette var den verste rekken du kommer til å oppleve?

– Bank i bordet. Jeg håper ikke det skjer igjen. Hele greia er bare helt absurd å tenke på. Men nå har vi muligheten til å slå tilbake neste år. Og jeg håper vi får beholde flest mulig av dem som er her (i VIF-stallen), selv om det alltid vil komme utskiftninger. Ambisjonene for 2020 får vi ta nærmere sesongstart, men jeg håper i hvert fall vi kan lukte på plassene helt der oppe.

– Og ambisjonen for egen del?

– Suksess med Vålerenga er planen. Så får vi se. Drømmen om landslaget og en topp-fem-liga er der på sikt, men man vet aldri hva som skjer i fotballen. Først og fremst er målet mitt å spille fast i VIF neste år, og gjøre det bra her, sier han smilende.

Fakta om Christian Dahle Borchgrevink (20):

  • Født: 11.5.1999 i Oslo
  • Klubb: Vålerenga
  • Posisjon: Høyreback
  • Tidligere klubber: Lille Tøyen, HamKam (lån), Notodden (lån).
  • U-landskamper for Norge: 44
  • 15 A-lagskamper for Vålerenga.
  • Har kontrakt med Vålerenga ut 2021.

Kilder: VIF, altomfotball.no og fotball.no

Mer fra Dagsavisen