Gjermund Eggen er død: Skogsarbeideren som ble superstjerne

Hans kjendisstatus ble forsterket av fjernsynets voksende betydning ut over 1960-tallet, og et av de aller sterkeste, norske TV-øyeblikkene stammer fra den avsluttende femmila under ski-VM i 1966. Eggen slet med finnen Arto Tiainen og klokka tikket og tikket. Kameraet på Gratishaugen viste en snøtung grein der løperne kom ut av skogen.

– Nå går klokka fort. Nå må du komme, Gjermund! Ropte NRKs Jarle Høysæter, mens TV-kameraene i flere minutter hadde vist bilder av en av Norges mest berømte greiner.

Eggen kom akkurat i tide og vant gullet med ti sekunders margin.

Mesterskapet i Oslo i 1966 var NRKs første skikkelige store idrettsproduksjon, og mesterskapet ble Eggens store gjennombrudd.

I tillegg til seieren på femmila, vant han også 15-kilometeren og stafetten sammen med Odd Martinsen, Ole Ellefsæter og Harald Grønningen.

Eggen tok tre gullmedaljer i Oslo-VM. Foto: Knut Edvard Holm / Scanpix

Hysteri

Eggen var 25 år gammel i 1966, og det var fem år siden han ble norgesmester som junior. Det er nesten vanskelig å sette ord på hvor stort navn «Engerdalsprinsen» hadde på den tiden. Det var ofte hysteriske tilstander der Eggen viste seg. Under et showrenn i Sarpsborg i etterkant av VM, ble bilen hans skjøvet ut av veien av fansen.

– Gjermund var nesten like populær som The Beatles. Han var kjekk å se på, beskjeden, snakket fin dialekt og ble populær hos mange damer og en som mange gutter ville etterligne, sier skihistoriker Thor Gotaas.

Eggen gjennomførte ikke mindre enn 34 showrenn i de to første månedene etter Oslo-VM. Eggens popularitet avtok ikke med det første. I et intervju med NRK i 2016 anslo han at over 60.000 mennesker hadde vært innom ham og kona Anne på besøk i Hylleråsen i Engerdal, og busslastene fortsatte å komme etter den tid.

Eggen har selv sagt at det tok fullstendig av i de første årene etter at han som førstemann tok tre individuelle langrennsgull i et OL eller VM.

– Det var helt sirkus. Folk kom med campingvogner, noen slå opp telt og campet ute her. De banket på døra og ville hilse på og se premiesamlingen. Det ble et enormt oppstyr, og det ble egentlig for mye for meg. Jeg ble rett og slett folkesky, har han sagt i intervjuer.

I de senere år lærte han seg derimot til å sette pris på fansen som kom innom på kaffe og småkaker.

Gjermund Eggen med laurbærkrans sammen med Assar Rønnlund. Foto: NTB / Scanpix

Plateinnspillinger

Eggen bidro til flere plateinnspillinger, og han turnerte med Dizzie Tunes. Han har sagt at han er den eneste som har solgt 25.000 plater uten å ha sangstemme.

Eggen fortsatte sin aktive elitekarriere fram til 1976, men resultatene kom aldri opp på nivået fra 1966. Noen har hevdet at utmattelsen fra 50-kilometeren i 1966 satt i kroppen hans ut karrieren.

Gjermund Eggen og tvillingbroren Jo bestemte seg tidlig for å bli skiløpere, og grunnlaget ble lagt i skogen og med skogsarbeid sammen med faren Per.

Ski ble for alltid en del av livet til Eggen. Han var med og drev Engerdal skifabrikk fra oppstarten i 1968 til avslutningen i 1983. Eggen-skiene ble populære ikke bare i Norge, men også i land som USA og Canada.

Mandag døde langrennslegenden etter kort tids sykeleie.

Kilde: «Først i løypa» av Thor Gotaas. (NTB)