Gå i strupen på Italia

(Norge - Malta 2-0, Aserbajdsjan - Italia 1-3, Kroatia - Bulgaria 3-0).  Vi prøvde å finne ut av det spørsmålet om tro på vei ut fra Ullevaal på lørdagskvelden. Over 27.000 tilskuere hadde skjøt at det lå noe i lufta. De fikk se Alexander Søderlund score sitt første landslagsmål, de fikk se Martin Ødegaard vise glimt av hvorfor han er unik, de fikk se en morsom høyrekant der Omar Elabdellaoui og Per Ciljan Skjelbred skapte en ny dimensjon. Og de fikk se en Markus Henriksen bringe muskler inn i laget. Men de fikk ikke se Norge gå til EM. For Norge er dessverre ikke så mye nærmere etter at Kroatia enkelt slo Bulgaria senere på kvelden.

De som omringet spillerbussen på Ullevaal var landslagets nye, unge supportere som hyler etter Martin Ødegaard. De fikk sin dose. Ingen trer åpnende pasninger bedre enn ham. Han er mer enn god nok for dette laget. Men Italia på tirsdag blir en hundre prosent annerledes kamp. Hvordan vil Italia se ut når det ikke spiller noen rolle for dem hvordan kampen ender?

Det siste er ikke helt riktig. Italia skal ikke tape fotballkamper på Stadio Olimpico uansett hva betingelsene er. Kanskje de feirer EM-plassen med å slippe seg løs og eksperimentere offensivt? Kanskje de leverer en festkamp av rent overskudd? Dette får ikke Norge gjort noe med. Det eneste Per-Mathias Høgmo kan utvikle er tro på egne ferdigheter og bygge en selvtillit som kan flytte fjell. Vi merket det på spillernes svar etter kampen mot Malta: Alt er mulig i fotball. Og dagens Italia er ikke tidenes beste årgang.

Det er ikke Norges heller, men det er en utvikling vi liker å se. Noe av det mest bemerkelsesverdige skjedde i kampens første minutt. Alexander Søderlund tok en 50-metersspurt i jakt på kampens første gjenvinning, og resten av kampen struttet han av en slik energi at hans første landslagsmål føltes helt naturlig. – Gjorde jeg det?, sa han til oss da vi minnet ham om åpningsløpet hans. Men han la til at det var slik de skulle framstå. For å tenne seg selv og for å tenne publikum. Det lyktes de med. Men ItaliA? – Nå kan vi ta alle med den selvtilliten vi har, sa Søderlund. UnderforsTått: Norge må tørre å gå i strupen på Italia. Men gjenvinningen blir hakket vanskeligere i Roma og det nytter ikke å løpe seg i senk uten ball.

Omar Elabdellaoui ble av enkelte kåret til banens beste, særlig etter hans første omgang der han viste offensiv energi i tett samarbeid med Per Ciljan Skjelbred. – Vi har en god kjemi både på og utenfor banen, utdypet Omar til undertegnede etterpå. Han var nesten litt beskjemmet over å bli nevnt blant banens dominerende spillere. Han gleder seg som et barn til kampen i Roma allerede. Sammen med Søderlund, Markus Henriksen og en svært ballsøkende Martin Ødegaard var de Norges mest synlige spillere. Samtidig som stopperduen Hovland/Forren gjorde sitt til at Norge holdt nullen for femte gang på rad. En grov feilpasning fra Hovland skapte Maltas eneste sjanse.

Per-Mathias Høgmo var like lettet som han var nøktern. Han vet inderlig godt at Norge ikke kom særlig mye nærmere et EM-sluttspill. Italia må antagelig slås, og kampen mot Malta strykes når den såkalte treertabellen settes opp. Det beste treerlaget går også direkte til EM. Så de fleste logiske beregninger sier at Norge ikke slår Italia, men at Kroatia slår Malta i deres siste kamp og passerer Norge igjen. Da blir det playoff på Norge i midten av november. Skal vi håpe på Danmark eller Sverige? Da fylles Ullevaal på ny. Og da blir det ikke tid til å ta bølgen, det sikreste tegnet på at folk kjeder seg på fotballkamp. Men Norge har en matchball igjen før det. Værer vi en bragd tirsdag kveld?