Sport

Fotballnomadens lange reise

Klubbskiftene har kommet som perler på en snor for Vidar Örn Kjartansson. Nå skal han hjelpe Vålerenga til toppstrid, men vil ikke utelukke et nytt utenlandsopphold.

VALLE (Dagsavisen): Island. Norge. Kina. Sverige. Israel. Russland. Tyrkia. Vidar Örn Kjartansson har med årene blitt en skikkelig fotballnomade. 30-åringen, som nylig «kom hjem» til Vålerenga, har opplevd mange ulike klubber og kulturer siden han forlot Valle i 2014.

– Det er sikkert noen som ser på karrieren min og tenker «Kjartansson, han reiser alltid rundt. Han er sikkert vanskelig å ha med å gjøre». Vel, dét er ikke tilfellet, sier islendingen og skuer utover matta på Intility Arena.

Vidar Örn Kjartansson møter Dagsavisen på sin nye hjemmebane. For en drøy uke siden skrev han under på avtalen som binder ham til Vålerenga ut 2023. Siden har han vært gjennom to koronatester – begge har vært negative.

– Jeg får lov til å trene med resten av laget fra og med denne helgen. Jeg gleder meg.

Kjartansson i sin tid i Malmö i 2016. Her med tidligere Lyn-spiller Jo Inge Berget. Foto: NTB scanpix

Kjartansson i sin tid i Malmö i 2016. Her med tidligere Lyn-spiller Jo Inge Berget. Foto: NTB scanpix

Les også: Kjartansson-overgangen et ledd i VIFs gullstrategi (DA+)

Fra land til land

– Du har opplevd mye siden du dro fra VIF i 2014. Mange nye klubber, nye land?

– Ja. Man må huske at som fotballspiller er det ikke alltid at ting er i dine egne hender. I 2014 dro jeg fordi Vålerenga fikk et godt tilbud. Så da solgte de meg. Etter en fin tid i Kina, med blant annet seier i cupen, dro jeg videre fordi eierne ville satse stort. De hentet kjente navn, for eksempel Ramires fra Chelsea. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å få spille så mye, så derfor gikk jeg til Malmö. Der dukket det etter hvert opp et veldig godt tilbud fra Israel. Klubben sa jeg kunne bli i Sverige hvis jeg ville, men at tilbudet fra Maccabi Tel Aviv var meget bra, sier spissen.

Kjartansson (t.v.) i aksjon for Maccabi Tel Aviv mot Sarpsborg i Europaligaen i 2018. Foto: NTB scanpix

Kjartansson (t.v.) i aksjon for Maccabi Tel Aviv mot Sarpsborg i Europaligaen i 2018. Foto: NTB scanpix

En straffesparkkonkurranse ble til slutt avgjørende.

– Jeg var 26 år på det tidspunktet. Det var tre dager før overgangsvinduet stengte. Jeg husker at jeg skrudde på PC-en, for Tel Aviv skulle spille fjerde kvalifiseringsrunde i Europaligaen. Og kampen gikk til straffespark. Da tenkte jeg at «vinner de straffekonken, drar jeg dit». Og de vant, sier han smilende. Israel kjentes i utgangspunktet litt langt unna på det tidspunktet, men spill i Europaligaen ble altså avgjørende.

– Og det er nok det beste laget jeg har spilt for, kommenterer han.

30-åringen ble toppscorer i serien i sitt første år i Israel. Sesongen etter slet han litt med skader, men var likevel nummer to på listen. Så kom nok et bud.

– Maccabi Tel Aviv hadde problemer med Financial Fair Play (UEFAs regelverk for økonomisk fair play). Klubben og jeg fikk et godt tilbud fra Russland, sier måltyven.

Les også: Kommentar: Hvor mange mål, Kjartansson? (DA+)

Motbakke

Kjartansson har tidligere beskrevet de fire årene etter VIF-exiten som «perfekt». Men i 2018 – og fram til sommeren 2020 – kom motgangen. Etter han ankom Rostov, ble han leid ut til henholdsvis Hammarby (Sverige), Rubin Kazan (Russland) og Yeni Malatyaspor (Tyrkia). Tyrkerne lånte ham og ordnet i tillegg opsjon på kjøp. Men i Rostov, Rubin og Yeni fant Kjartansson seg ikke til rette. Mot slutten av Tyrkia-oppholdet, da koronaviruset slo inn, begynte dessuten lønnen fra tyrkerne å utebli. Til slutt var det punktum også der.

– Man trenger tid for å tilpasse seg i land som Russland og Tyrkia. Man må ha tillit. Kulturen er annerledes der, sier Kjartansson, som trekker fram et eksempel på hvordan fotballivet kan arte seg:

– I Russland har klubbene ofte et hus like ved stadion, og der er man «alltid». Alle spillerne har sitt eget rom i huset. Man kan være der, sove der, «whatever». Og klubbene liker å holde seg nært treningsfeltet. Man måtte for eksempel sove der dagen før kamper. Det er mange sånne ting som er annerledes i Russland.

Kjartansson i Rostov-drakt. Foto: Wikimedia Commons

Kjartansson i Rostov-drakt. Foto: Wikimedia Commons

Etter hvert var Kjartansson mett på kortvarige utenlandsopphold.

Les også: Håper på å få spille med Vilhjalmsson (DA+)

Perfekt VIF-tidspunkt

– Låneperioder som det jeg har vært gjennom, er ikke bra for noen. Til slutt kan det snike seg inn en følelse av man bare er en «lånespiller». Det påvirker selvtilliten. Man trenger tillit fra treneren, kun da kan man utvikle seg. Kortvarige låneavtaler er for klubber som ser etter lettvinte løsninger, sier spissen og fortsetter:

– Nå var det et perfekt tidspunkt for meg å komme tilbake til Vålerenga på. Her har jeg fått en lang kontrakt, og jeg ønsker å hjelpe laget til å kjempe i toppen. Her vil jeg slå meg til ro, sier han ærlig.

Svenske Hammarby, der Kjartansson også hadde en positiv opplevelse, ønsket også å hente islendingen.

– Det var nesten umulig å velge mellom Vålerenga og Hammarby. Men jeg snakket med mange i og rundt Vålerenga, og likte det jeg hørte. I tillegg hadde familien min veldig lyst til å komme hit. Kjæresten min bodde her i fire-fem år, og trivdes veldig bra. Oslo er en fin by, sier Kjartansson.

Islendingen beskriver sin forrige periode i VIF som «et eventyr».

– Det er ofte press på en spiller som kommer tilbake. Spesielt når man har gjort det så bra som du gjorde det her i 2014, med 25 seriemål. Hva tror du omgivelsene forventer?

– Forventningene vil være høye. Og jeg forventer mye av meg selv. Men det vil ta litt tid. Forrige gang jeg var i Vålerenga, hadde jeg to måneder med sesongoppkjøring og var klar fra start. Nå er det en stund siden jeg har spilt kamp. Jeg tror det vil ta to-tre kamper før jeg er helt «matchfit». Jeg skal jobbe hardt for å bli det raskest mulig. Og forhåpentlig kan jeg spille allerede neste helg.

– Blir det en ny opptur med VIF?

– Jeg tenker ikke så mye på at jeg må score like mange mål som sist. Nå konsentrerer jeg meg kun om hva jeg kan gjøre for å hjelpe klubben til å være et topplag, sier Kjartansson, som legger til at han også har ambisjoner om å spille seg inn på landslaget igjen før neste VM.

Les også: Carvalhos fotballframtid fortsatt i det blå (DA+)

Tyskland neste?

– Er VIF ditt siste stopp i utlandet, tror du? Eller har du ambisjoner om å dra ut igjen?

– Vel, hvis man har en god sesong.. Og da tenker jeg ikke på denne sesongen. Det er ikke snakk om at jeg kan dra hvis jeg scorer ti mål i høst, liksom. Nå handler det om å finne meg til rette, hjelpe laget. Men jeg er av den oppfatningen av at man må ha ambisjonen til å tenke som følger: Hvis jeg har en utrolig sesong i 2021, og VIF får et godt tilbud for meg, da må man ha en ambisjon om å ta det steget. Men da må det være i en stor liga «i nærheten». Tyskland, for eksempel. Men om det skjer, vet jeg ikke. Jeg vil uansett være veldig fornøyd med å være i Vålerenga, sier Kjartansson smilende.

– Hva husker du best fra forrige opphold i Vålerenga?

– Det var min første gang som utenlandsproff. Etter andre serierunde begynte jeg plutselig å score, og selvtilliten min vokste. Alt var som et eventyr. Det var hele tida forespørsler fra mediene, både etter trening og kamp. Alt skjedde så raskt. Men jeg konsentrerte meg om å holde beina på jorda, sier han.

Les også: Lecce med bud på Dønnum (DA+)

Fakta om Vidar Örn Kjartansson:

  • Nasjonalitet: Islandsk
  • Født: Selfoss, 11.3.1990
  • Alder: 30 år
  • Høyde: 187 cm
  • Posisjon: Spiss
  • Tidligere klubber (seniornivå): Selfoss (2006-2008), IBV (2009), Selfoss (2010-2012), Fylkir (2013), Vålerenga (2014), Jiangsu Sainty FC (2015), Malmö FF (2016), Maccabi Tel Aviv (2016-2018), FC Rostov (2018-2020), Hammarby (lån, 2019), Rubin Kazan (lån, 2019), Yeni Malatyaspor (lån, 2020), Vålerenga (2020-).
  • A-landskamper: 26 (3 mål)
  • Ble Eliteseriens toppscorer da han var i Vålerenga i 2014-sesongen. Kjartansson satte inn 25 mål på 29 kamper.

Kilder: Altomfotball, Transfermarkt

Mer fra Dagsavisen