Fotball

Fotballens sterke kvinne

UEFA: Hun sto opp mot den mektige FIFA-presidenten Sepp Blatter. Hun trakk seg som generalsekretær i Norges Fotballforbund. Møt Karen 
Espelund (52).

TRONDHEIM (Dagsavisen): Greit. Fotballpresident Yngve Hallén og generalsekretær Kjetil Siem har tydeligvis makt til å sparke Drillo. Men det spørs om ikke Karen Espelund har enda større makt og innflytelse over fotballen enn de to. For hun sitter i det styret som råder over det meste i europeisk fotball - styret i Det europeiske fotballforbundet (UEFA).

- Men jeg er jo ikke valgt, presiserer hun overfor Dagsavisen.

- I UEFA-styret satt det bare menn, og det er ingen kvinnelige presidenter i noe europeisk fotballforbund. EU utfordret UEFA på dette, og det førte til at styret i UEFA utpekte et kvinnelig styremedlem. Det ble meg, forklarer hun.

- Så nå er jeg utpekt for en fireårsperiode og har sittet i to av dem.

Tøff

Ingen skal si at Karen Espelund har sleiket seg til et toppverv i europeisk fotball. På kongressen til Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i Seoul i 2002, gikk hun opp på talerstolen og frontet et hardt angrep på Sepp Blatters kandidatur som president.

I 2009 trakk hun seg også som generalsekretær i Norges Fotballforbund, noe som seinere nok førte til at Sondre Kåfjord ikke ble gjenvalgt som president.

Nå sitter hun i en rekke komiteer både i UEFA og FIFA.

- Jeg er heldig som har en veldig forståelsesfull arbeidsgiver. De sier: Der du til enhver tid er, vær der fullt og helt, smiler hun.

Dermed kan hun både skjøtte vervet i UEFA og som fylkesdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Troverdighet

Karen Espelund er svært opptatt av å bygge opp fotballens troverdighet - både ute og her hjemme.

- Akkurat nå handler det først og fremst om å vise en økonomisk troverdighet, og det gjelder kampen mot kampfiksing. Der har nok vi i fotballen vært for naive, mener hun.

- Men når det gjelder kampfiksing, må fotballen ha hjelp. Dette må kriminaliseres av sivilsamfunnet, sier hun engasjert.

Hun er også, som UEFA, opptatt av det som kalles økonomisk fair play. Det er også noe som UEFA-president Platini har snakket så mye om. Men det er et stykke igjen.

- Men så fikk vi dette, sier hun og tenker på Gareth Bales overgang fra Tottenham til Real Madrid på nesten én milliard kroner. Vi må ta tak i nivået på disse overgangssummene.

TV-salg

Hun berømmer imdlertid UEFA for å ha sentralisert salget av TV-rettighetene slik at kamper av allmenn interesse skal gå på såkalte allmennkanaler.

- Der vil jeg berømme de store, sterke forbundene i Europa for å ha lagt seg inn i en slik pott. Og det har jo vist seg at halvparten av fotball-Europa ikke har hatt noen kompetanse når det gjelder slike rettigheter. Men nå har UEFA gått inn og sagt at også et lands bortekamper skal vises på «public channels».

Hun forteller også hvor avhengig europeisk fotball er av inntektene fra EM.

- Det er overskuddet fra EM som sørger for alt det utviklingsarbeidet vi kan drive, sier hun.

- Nå kan vi bruke 22 millioner euro på utvikling i våre 54 europeiske land.

Se til Tyskland

Karen Espelund, som har erfaring som fotballspiller på Trondheims-Ørns A-lag fra 1976 til 1985 og som også kan skilte med to A-landskamper for Norge, legger ikke skjul på at Tyskland nå står fram som et foregangsland.

- Tysk fotball har vært ekstremt opptatt av å drive egen spillerutvikling - å utvikle lokale unggutter. I Norge syns jeg Ronny Deila er et eksempel til etterfølgelse. Det var en periode da det var altfor mange utlendinger i norsk fotball, sier hun.

Samtidig mener hun at klubbene også må bli flinkere til å sørge for at unge spillere må få seg en utdannelse ved siden av fotball.

- Her er Frankrike et godt eksempel. På de aldersbestemte landslagene følger det alltid med en lærer, forteller hun.

Og om Drillo, salg av TV-rettigheter, kampfiksing og omdømme til norsk fotball?

- Det jeg kan si, er at alle parter nå må være med på å snu dette omdømmet, og det tror jeg alle har innsett.

tor.karlsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen