EU har møte tirsdag hvor forslaget om forbud av granulat definert som løs mikroplast (gummigranulat), skal diskuteres. Deretter skal det behandles i EU-kommisjonen. EU har lagt opp til at overgangsperioden skal være på seks år etter et forbud.
NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken mener at de mer miljøvennlige alternativene fortsatt ikke er gode nok.
– Det er ikke bærekraftig å gamble med aktivitetstilbudet til oppvoksende generasjon. Allerede nå står vi en kritisk situasjon med 70 prosent færre bygde baner, og kun 20 prosent av banene bygd mellom 2008 og 2012, er rehabilitert. Vi ber derfor om politisk støtte inn mot EU-systemet for en overgangsperiode på 10 til 12 år, sier Løken i en pressemelding.
[ Obos-julegave hjelper Skeid bygge nye kunstgressbaner: – Et etterlengtet løft ]
Brev
Forbundet har rettet sin bekymring til Klima- og miljødepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Miljødirektoratet i et brev.
«NFF støtter forurensingsforskriften og mener at å hindre mikroplast på avveie gjennom tiltak er riktig fremgangsmetode, men implementering av tiltak tar litt tid og er kostnadskrevende.», står det blant annet i brevet.
NFF og flere andre europeiske forbund mener seks år er for liten tid. NFF opplyser at flere nasjoner har sendt tilsvarende brev til egne myndigheter, og at Det europeiske fotballforbundet (Uefa) vil videresende alle brev til EU-systemet.
– Vi ønsker alle det samme, og norsk fotball har som mål å sette standarder og dele beste praksis for å skape en ny generasjon bærekraftige fotballanlegg. Men det er en grunn til at store byer som Stavanger, Kristiansand og Trondheim har reversert eller modifisert sitt forbud mot gummigranulat. I Norge er vi 100 prosent avhengig av funksjonelle kunstgressbaner for å opprettholde aktiviteten, sier Løken.
I Oslo vedtok byrådet i 2020 at kommunen skal kutte bruken av gummigranulat med opp mot 50 prosent innen 2024. Byrådet har ca. 100 baner. Omkring ti i året vil bli rehabilitert.
[ Danner flertall for å gi Skeid gummi tilbake på Nordre Åsen: – Enorm lettelse ]
Reaksjoner
Idrettsbyråd Omar Gamal har i Dagsavisen også pekt på det kommende EU-vedtaket som vil forby bruken av gummigranulat i hele EU, og sier at markedet ikke vil hjelpe til med å utvikle fullverdige og gode alternativer hvis de ikke blir presset.
– EU er rett rundt hjørnet med et totalforbud, og vil gi oss seks år på å fase ut alle baner med gummigranulat. Vi er i en ganske kjip situasjon hvis det skjer og vi ikke har alternativer på plass og må stenge banene. Derfor skynder vi oss langsomt og bytter ut gummi når vi rehabiliterer, slik at det skal være et push på markedet om å levere alternativer som er gummifrie, sa Gamal til Dagsavisen i fjor høst.
Det har heller ikke kommet uten reaksjoner. Skeids daglig leder Daniel Holmeide Strand har blant annet ikke vært imponert. På Nordre Åsen har Skeids bane fått kork og kokos istedenfor gummigranulat. Olivenstein, furu og bjørk prøves også ut som erstatning. Nå har imidlertid Skeid igjen fått dispensasjon for å spille på gummi.
– Gummi er ikke fremtidens miljøinnfyll. Det erkjenner også vi i Skeid, selv om det er best for oss akkurat nå. Vi har derfor sagt oss villige til å bruke Nordre Åsen 2 som forsøksbane, når vi nå får lov til å ha gummi på Nordre Åsen 1. Nå skal vi ut og finne entreprenører å bygge den nye banen sammen med i løpet av vinteren, og da er vi nysgjerrige på hvilke typer innfyll det er å forske på. Vi ønsker også å være med på den utviklingen, sa Holmeide Strand etter at det ble klart at et flertall med Rødt, Venstre, Frp og Høyre sørget for at Skeid fikk unntak fra Oslo kommunes gummiforbud.
I løpet av 2023 kan lovforslaget i EU bli vedtatt.
[ Frykter gummiflertall vil skape presedens: – De snakker med to tunger ]
