Vi skal kanskje være glade over at Norge ikke er med i fotball-EM som starter om en uke. Da hadde det vært alarm på alle nivåer rundt det norske landslaget akkurat nå. Erling Braut Haaland kom til to avslutninger etter 93 minutters spill mot Luxembourg. Martin Ødegaard, i sin nye rolle som midtbanedirigent, var nærmest usynlig.
Det siste er ikke landslagssjef Ståle Solbakken enig i. Han mener Martin styrte mye og hadde veldig mye ball. Det siste er ganske riktig, men hva gjorde han med den? Stort sett støttepasninger uten risiko. Veldig få gjennombrudd. Men han var tredje sist på ballen som førte til Erling Braut Haalands scoring på overtid.
Resultatet står der, det ble seier, og det overveldende flertallet, som ikke har sett kampen, eller som bare ser scoringen i ettertid, syntes jo dette så veldig greit ut. Norge vinner, og Braut scorer. Slik skal det være.
Men bak resultatet skjuler det seg altså en kamp som neppe får mange visninger på YouTube i ettertid. Førsteomgangen var oppsiktsvekkende svak. Ingen målsjanser. Andreomgangen var godkjent minus. Men Norge vant kampen. Og Luxembourg er ingen kasteball lenger, det er laget som har avansert mest på FIFA-rankingen det siste året.
Ståle Solbakkens fokus er stramt rettet mot kampen mot Nederland (kanskje på Ullevaal) 1. september. Det blir en nøkkelkamp i VM-kvalifiseringen. Og kampbildet blir neppe det samme som mot Luxembourg. Det vi fikk se der var Norges problemer med å skape noe mot etablert forsvar. De kreative løsningene var helt fraværende. Og Braut Haaland syntes det nesten var flaut. Han vet selvsagt hvilket potensial han og Martin har sammen.
For Braut er jo et lite mysterium han også. Målet på overtid satte en stopper for hans lengste måltørke på noe lag. Han banker inn scoringer i Borussia Dortmund, ble tidenes ynsgte toppscorer i Mesterligaen. Men mot lag som Gibraltar og Luxembourg? Vrient!
På løkka var alltid de beste gutta best. De avgjorde, gliste og gikk av. Slik er det ikke i europeisk landslagsfotball. Det er mange gode fotballspillere der ute. Også ganske mange vi ikke har hørt om. I Luxembourg var også noen best på løkka. Kanskje de spiller på landslaget nå?
[ Torsdagens TV-sport, time for time ]
Spillestil er et evig tema og det store spørsmålet nå er hvor på banen Martin Ødegaard skal benyttes. I mars-kampene fungerte han dårlig på kanten og det ble forklart med fotskaden han pådro seg. Etter det har han spilt til dels strålende i Arsenal, før han tar på seg kapteinsbindet og den norske trøya og ser ut som en middels eliteseriespiller igjen.
4-4-2 eller 4-3-3? “Martin takler ikke rollen som sentral midtbanespille”r, meldte Kjetil Rekdal i VG-studio. “Når du klarte det, tror jeg Martin klarer det også, var det spontane svaret fra Ståle Solbakken. Han vil ha store forventninger til det norske laget, forklarte han på torsdagens pressekonferanse. Landslagets største verdi er å skape forvetninger og samhold.
Nå har han en kamp igjen å teste formasjoner på før Nederland kommer til Oslo. Det er kampen mot Hellas i Spania søndag kveld. Heler ikke Hellas skal til EM (vant mesterskapet i 2004), og prøver og feiler også. De har ikke stjernenavn som Braut Haaland og Ødegaard, men de har kanskje et bedre lag? For fotball er ikke individuell idrett. Det kan bare virke slik i norsk sammenheng av og til.