Fotball

«Ingen vil ha en voldtektsmann hengende på veggen»

Premier League har lansert sin egen «Hall of Fame», som for det første er totalt unødvendig. For det andre bringer det også opp spørsmålet om når idrettspersonen slutter og privatpersonen overtar, siden Premier League helt bevisst har utelatt Ryan Giggs blant kandidatene.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Ifølge flere britiske medier ble det gjort i siste liten, da Ryan Giggs onsdag møtte i retten for å forsvare seg mot voldsanklagene mot han. I tillegg til voldsepisodene er han anklaget for kontrollerende og påtrengende atferd i perioden desember 2017 til november 2020. Før det er jo historien om hans lange forhold til broren Rhodris kone, som han gjorde gravid bak brorens rygg, velkjent.

Ryan Giggs ble i 2005 innlemmet i engelsk fotballs «Hall of Fame» som henger i det nasjonale fotballmuseet i Manchester. Kriteriene der er at du må ha lagt opp eller passert 30 år, og at du må ha spilt eller trent et lag i England i minst fem år. Med sin merittliste var selvsagt Ryan Giggs en åpenbar kandidat, som han også var når Premier League lanserte sin «Hall of Fame»-versjon denne uka.

For det første er det totalt unødvendig av Premier League å opprette en egen «Hall of Fame», bare for å premiere de beste spillerne i ligaen siden 1992. Veldig mange har reagert på det, siden det tross alt ble spilt fotball før 1992 og opprettelsen av Premier League også. En ting er å ha en Premier League-rekord, siden Premier League tross alt er en egen konkurranse med en definert oppstart, men Premier League går selvsagt inn i britisk fotballhistorie i likhet med all annen fotball som har blitt spilt i toppdivisjonen i England til alle tider. Det å opprette en egen «Hall of Fame» er bare tøvete og historieløst.

Men når du først har gjort det, så kommer spørsmålet hvem som skal henge på veggene der. Hvilke kriterier ser man etter, og skal man bare se på idrettsprestasjoner eller skal også oppførsel og handlinger utenfor banen påvirke. Ingen vil ha en voldtektsmann hengende på veggen, siden det ikke er noe å skryte av verken for liga eller klubb.

Alan Shearer og Thierry Henry ble plukket ut som de to første, der Giggs i siste liten ble vraket til fordel for franskmannen. Det er det lite å si noe på, men Ryan Giggs er den mestvinnende spilleren i Premier Leagues historie. Han har nest flest kamper i ligaens historie, og har flest kamper for laget som er det mestvinnende i ligaens historie. Han har flest assist gjennom tidene i ligaen, og er den eneste som har scoret i alle ligaens sesonger fram til han la opp. For sine prestasjoner på banen, har han også blitt hedret med en OBE (Order of the British Empire).

Så det er jo ingen tvil om at Giggs er sportslig kvalifisert. Nå er han heller ikke å finne i 23-mannslisten over kandidater som Premier League lanserte, der de seks med flest stemmer blir de seks neste som får innpass i Premier Leagues «Hall of Fame». På den listen finner du blant annet Eric Cantona, som ble utestengt i et halvt år for sitt berømte kung fu-spark. Du har Matt Le Tissier, som har innrømmet kampfiksing. Du har John Terry, Ashley Cole og Didier Drogba, som alle har hatt affærer både med hverandres koner og andres koner, og i 2010 ble Cole kåret til Storbritannias mest forhatte mann. Foran John Terry.

Robbie Fowler stilte opp i en veldedighetskamp sammen med den tsjetsjenske diktatoren Ramzan Kadyrov, og Tony Adams har vært åpen om sine alkoholproblemer. Rio Ferdinand ble utestengt i åtte måneder etter ikke å ha møtt opp til dopingtest, og har også blitt fratatt førerkortet ikke mindre enn fire ganger for å ha kjørt i alkoholpåvirket tilstand.

På samme måte som det ikke er til å stikke under stol at Michael Jackson lagde god musikk og at OJ Simpson var god til å spille amerikansk fotball, så er det jo en del sider ved deres personer man trygt kan si ikke var like bra. Ryan Giggs har benektet alle anklager, og er ikke dømt for noe. Hvis du først skal vrake noen som sportslig har gjort seg fortjent til å komme inn i «Hall of Fame» av utenomsportslige årsaker, bør det samme «regelverket» gjelde for alle. Selv om de ikke for tiden er involvert i rettssaker.